Erna Solberg
Komiteer
- Utenriks- og forsvarskomiteen
Aktivitet
29 spørsmål · 7 saker som saksordfører · 8811 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Geir Jørgensen om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke
- Samtykke til godkjennelse av protokoll av 17. juni 2022 om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (innsetting av avtalen om fiskerisubsidier)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen og Sofie Høgestøl om å trappe opp norsk støtte til Ukraina, Georgia og Moldova
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Sofie Høgestøl og Alfred Jens Bjørlo om ekstraordinær støtte til Ukrainas frihetskamp
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Grunde Almeland og Tobias Drevland Lund om å sikre barn individuell klagerett etter barnekonvensjonen
Nyeste spørsmål
- Når, og på hvilken måte, vil Forsvarsministeren legge frem et forslag til videreutviklet forsvarsindustriell strategi for Stortinget?
- Jeg viser til mitt spørsmål besvart 30.4. av utenriksministeren og til spørsmål fra Kari Sofie Bjørnsen, besvart 5.5. av utviklingsministeren. Statsrådene bekrefter at regjeringen har en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland i perioden 2025-2028. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å kutte 100 mill. kr. på den relevante budsjettposten. Hvordan vil regjeringen da nå sitt eget mål?
- Akter statsministeren, også i sin egenskap som leder for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), å styrke Norges internasjonale bistand til bærekraftig havforvaltning og yte solide norske bidrag til den internasjonale alliansen for global havobservasjon og havdata som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig har tatt initiativ til?
- Hvilke konkrete endringer vil departementet gjøre på reguleringsforslaget, og vil dette være til hinder for at planen blir sendt på høring før sommeren?
- Hva er det som konkret gjør at reguleringsplanen for E39 Ådland-Svegatjørn ikke er sendt på høring, og når vil den bli sendt ut?
- Hva er regjeringens faglige begrunnelse for å ekskludere Bergen fra samtaler og reforhandlinger om byvekstavtalen, og eventuelt hvilke kriterier er lagt til grunn?
- Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?
- Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?
- Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?
- Skolen må se den enkelte og forstå at barn lærer på ulike måter. Det betyr rett og slett at ulike barn trenger ulik hjelp for å få like muligheter. Etter at resultatene fra PISA-undersøkelsene sjokkerte oss på begynnelsen av 2000-tallet, innførte vi nasjonale prøver for å få et klart bilde av hvordan det står til med det faglige i norsk skole. I Oslo og Hedmark f.eks. har man brukt informasjonen fra disse til systematisk å løfte skoler som har hatt utfordringer. Nasjonale prøver handler om å gi skoleeiere og myndigheter helt nødvendig informasjon. De gjør det mulig å identifisere både de skolene som trenger ekstra støtte, og de skolene som har gode resultater og som man kan lære mer av fremover. Støre-regjeringen vil for alle praktiske formål nå avvikle de nasjonale prøvene og ikke lenger bruke dem til å gjøre skolene våre bedre. Samtidig ser vi at elevene både leser og regner dårligere enn tidligere. Jeg mener at barna våre fortjener bedre, og at de fortjener skoleledelser og kommunepolitikere som kan følge med og videreutvikle skolene sine. Barna våre fortjener altså bedre, og vi må prioritere det viktigste først, og i skolen er det elevenes læring. Å styre skolen i blinde kommer til å føre til større forskjeller mellom skoler og mellom elever. For å få mer kunnskap inn i skolen er vi avhengig av å ha mer kunnskap om skolen. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvordan skal kommuner vite hvor de skal sette inn tiltak og vite hvor behovet er størst, når regjeringen planlegger å fjerne verktøyene som forteller kommunene nettopp hvor behovet er størst?