Geir Jørgen Bekkevold
Aktivitet
21 spørsmål · 15 saker som saksordfører · 5876 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Endringar i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)
- Endringer i helsepersonelloven (melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerheten)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om strengere språkkrav for helsepersonell
- Representantforslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Åslaug Sem-Jacobsen, Siv Mossleth og Kjersti Toppe om ei kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Ingvild Kjerkol, Nicholas Wilkinson, Bjørnar Moxnes og Une Bastholm om en nasjonal hørselsplan
- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet
- Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)
- Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetenesta
- Endringer i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet
- Endringar i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)
Nyeste spørsmål
- om å foreslå nødvendige endringer i lov eller forskrift for å sikre ofre for menneskehandel rett til nødvendig helsehjelp
- Hva er status for arbeidet med å følge opp de foreslåtte tiltakene, og hvor raskt kan aktuelle tiltak iverksettes?
- Hvilken konsekvens vil et eventuelt vedtak om en nasjonal hørselsplan få for arbeidet med å følge opp de foreslåtte tiltakene i Helsedirektoratets utredning?
- Mitt spørsmål går til kultur- og kirkeministeren. Den norske kirke er landets største trossamfunn, men Kirken er så mye mer enn det. Den er vår viktigste bærer av kristenarven, både den åndelige og den materielle. Med sine 1 600 kirkebygg – spredt rundt om i bygder og byer i hele landet – er Den norske kirke en del av kulturlandskapet vårt. I disse vakre gudshusene har folk samlet seg gjennom generasjoner for å bære fram barna til dåp, for å avgi sine kjærlighetsløfter, og for å ta farvel med sine kjære. Men også innimellom disse store livshendelsene har Kirken vært – og er fortsatt – for veldig mange mennesker et fellesskap hvor troen finner næring og livet gis en høyere himmel. Den norske kirke ble i fjor fullt ut et selvstendig rettssubjekt. I den forbindelse skal vi også behandle en ny trossamfunnslov som vil overta for bl.a. kirkeloven. Departementet viser til pågående effektiviseringsprosesser når det i statsbudsjettet velger å kutte i rammeoverføringen til Den norske kirke med hele 56 mill. kr. Selv om Den norske kirke allerede er godt i gang med effektivisering av organisasjonen, frykter jeg at regjeringen nå tar ut gevinsten av effektiviseringen for tidlig. Konsekvensene blir at folk i distriktene mister presten sin, og at det diakonale arbeidet må bygges ned. Konsekvensene av disse kuttene blir at Kirken ikke kan oppfylle sitt lovfestede oppdrag om å være en landsdekkende folkekirke. Statsråden og jeg hadde gleden av å være på åpningen av årets kirkemøte i Trondheim tidligere i år, og det har gledet meg stort å høre at hun var opptatt av nettopp å ivareta Den norske kirke som en folkekirke for alle. Men med disse kuttene bidrar statsråden etter mitt syn til det motsatte. Så spørsmålet til statsråden er: Synes hun det er greit at Den norske kirke må kutte i f.eks. prestestillinger, med det budsjettet regjeringen nå har lagt fram?
- Har statsråden vurdert å innlemme Norske Redningshunder (NRH) som fast mottaker av Norsk tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner?
- Hvor mange personer vil miste tilgang til daglig leveranse av papiravis ved gjennomføring av Samferdselsdepartementets forslag om redusert postombæring, og i hvilke områder bor disse?
- Sivilombudsmannen har kommet med kritikk av utlendingsforvaltningens behandling av saker knyttet til familieinnvandring. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at personer som har fått vedtak som er ugyldig får en riktig behandling, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at nye saker blir behandlet på en lovmessig riktig måte?
- Hva er begrunnelsen for at departementet har brukt 8 timer som utgangspunkt for beregningene for fleksibel kontantstøtte, og ville det ikke vært mer hensiktsmessig og sakssvarende for eksempel å bruke dager (slik at 20 % regnes som en dag i barnehagen, osv.), siden mange barnehager har 10 timers dager?
- Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren. For noen dager siden snakket jeg med en mor som hadde født et prematurt barn, og det ble anbefalt at barnet burde vente med barnehagestart, ut over ett år. Hun uttrykte veldig glede over at vi har kontantstøtte som en mulighet for dem, noe som gjorde at de som foreldre da kunne være litt lenger hjemme med barnet, slik det også ble anbefalt fra helsevesenet. Det er dette det handler om, at foreldre, som kjenner sine barn, kan ha denne valgmuligheten, muligheten til å være litt lenger hjemme. Men hadde hun som jeg snakket med, levd med en som ikke har bodd i Norge i mer enn fem år, hadde ikke den familien hatt denne muligheten. Så urettferdig og så vilkårlig slår dette botidskravet på fem år, som regjeringen, med god støtte fra Arbeiderpartiet, har innført for mennesker som kommer fra utenfor EØS-området, ut. Man har gjennom botidskrav på fem år innført doble standarder som retter seg mot en liten gruppe innvandrere og deres barn, og konsekvensen er altså at en gruppe foreldre der den ene har vært medlem av norsk folketrygd i hele sitt liv, men fant kjærligheten utenfor landets grenser, blir fratatt muligheten til å motta kontantstøtte slik at de kan være litt mer hjemme sammen med barnet sitt. Mener virkelig statsråden at dette er en rettferdig ordning?
- Mitt spørsmål går til kulturministeren. Da den utvidede regjeringen presenterte sin nye plattform tidligere i år, reagerte Kristelig Folkeparti på at en regjeringsplattform for første gang utelot referansen til vår kristne og humanistiske verdiarv som grunnlag for regjeringens politikk. Men både kulturministeren og andre fra regjeringspartiene bekrefter den fortsatte betydningen av dette verdigrunnlaget, så vel som deres intensjon om å føre en fortsatt aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk. For Kristelig Folkeparti er en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk viktig av flere grunner, da kirken har hatt en historisk rolle som har vært avgjørende i byggingen av det samfunnet vi har i dag, med et ukrenkelig menneskeverd, høy tillit til hverandre og en sterk frivillighetskultur. Men vi trenger også å forstå at trossamfunn og gudshus har en viktig rolle fortsatt for folk i dag, både som fellesskap og som fysiske rom som gir plass for tilbedelse av det hellige og undring over livets mysterier. I tillegg utgjør kirken og menighetene samlingssteder for oss når vi trenger det aller mest, i møte med livskriser, døden og andre store utfordringer. I slike situasjoner bidrar disse trosfellesskapene med en kompetanse og bærekraft som bør anerkjennes og verdsettes også av politikere. Derfor mener Kristelig Folkeparti at tros- og livssynspolitikk er helt i kjernen av spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Så mitt spørsmål til kulturministeren, som også er statsråden for kirke-, tros- og livssynsspørsmål, er derfor: Hva betyr en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk for kulturministeren?