Jon Georg Dale
Aktivitet
12 spørsmål · 2 saker som saksordfører · 3132 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Arne Nævra, Karin Andersen, Petter Eide og Nicholas Wilkinson om en bindende forpliktelse for olje- og gassnæringen til å kutte utslipp av klimagasser
Nyeste spørsmål
- Statsministeren fastslår i VG 3. februar at det ikke er aktuelt med forbud mot nye bensin- og dieselbiler fra 2025, men viser til en plan for at dette likevel skal skje. Hva går denne planen ut på, tolkes 2025-målet absolutt, og innebærer planen så høye avgifter og restriksjoner på bensin- og dieselbiler at nye slike biler i praksis forbys?
- Kva konkrete grep vil statsråden foreta seg for å sikre at ladeinfrastruktur og landstraum som er delvis finansiert av Enova vert utforma slik at han faktisk kan nyttast av norsk næringsliv?
- Vil EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans, herunder kategoriseringen av elektrifisering av sokkelen som «ikke bærekraftig», påvirke statsrådens vilje til å elektrifisere norsk sokkel, ser statsråden ulempene og risikoen ved å elektrifisere sokkelen når EU vil styre investeringsviljen vekk fra tiltaket, og hva vil statsråden nå foreta seg for å unngå at tiltaket blir et tapsprosjekt for norske strømkunder, kraftkrevende industri og skattebetalerne?
- Vil statsråden legge fram investeringspropisjon for Stad Skipstunnel for Stortinget så raskt som råd, i god tid før påske, slik at Stortinget får høve til å vedta rammer for prosjektet og slik sikre oppstart så raskt som råd?
- Det ser ut som statsråden trur han kan verte ståande, og det er sikkert like greitt. For Framstegspartiet har det alltid vore avgjerande at vi fører ein klimapolitikk som er effektiv, som kuttar utslepp og ikkje flyttar norske arbeidsplassar. Eg opplever klima- og miljøministeren som ein politikar som har vore oppteken av effektiv ressursbruk og ikkje minst at klimapolitikken bidreg til reelle kutt. Det som hausten dessverre likevel har vist oss, er at dei to tinga i kombinasjon synest han å vere mindre oppteken av. Eg vil vise til nokre av dei budsjettspørsmåla som Framstegspartiet har sendt til Klima- og miljødepartementet i haust, eksempelvis: Kva klimatiltak kan ein gjennomføre med ein kostnad under 500 kr prer tonn? Kor mange tonn CO2 forventar ein at statsbudsjettet som ein har foreslått, kuttar CO2-utsleppa med, og kva er kostnaden på dei tiltaka kvar for seg? Kva slags klimatiltak ligg det i statsbudsjettet som har klimagassutsleppsreduksjonar som si hovudgrunngjeving? Svaret på alle spørsmåla er at det finst ikkje svar. Det finst ikkje svar på om klimapolitikken er effektiv og faktisk verkar. I lys av det har regjeringa meldt til Stortinget at dei denne hausten vil levere klimameldinga si basert på Klimakur. Då er spørsmålet: Kan vi forvente at utgreiinga av konsekvensane av klimagassutslepp og kostnadar ved ulike tiltak er vesentleg betre fundamenterte enn regjeringa sitt eige forslag til budsjett og det som går fram av Klimakur, som kom tidlegare i år?
- Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren. Stadig fleire parti synest dessverre å vere meir og meir opptekne av symbol enn av resultata i klimapolitikken. Etter at Framstegspartiet forlét regjeringa, synest det dessverre som om dette også begynner å forplante seg langt inn i regjeringskretsar. Det kan ikkje lenger vere slik at det er viktigare å meine godt enn det er å gjere rett. Eit godt eksempel på det er debatten rundt elektrifisering av norsk sokkel. På eit budsjettspørsmål frå Framstegspartiet svarer Olje- og energidepartementet at anslag viser at elektrifisering av norsk sokkel kostar mellom 1 500 og 8 000 kr per tonn redusert CO2-utslepp. Til samanlikning kostar 1 tonn auka karbonbinding gjennom påskoging omtrent ein femtilapp, ifølgje Klimakur. 8 000 kr og 50 kr for det same resultatet! Kva er årsaka til at regjeringa så sterkt prioriterer tilrettelegging for elektrifisering av sokkelen til 8 000 kr per tonn, når ein ikkje vil bruke så mykje som ein femtilapp på effektiv påskoging?
- Vi ser nå dessverre en negativ utvikling med stadig rapporter om nye utbrudd av ILA og flere tilfeller av PD innen oppdrettsnæringen. Det eneste som jeg nå kan se er foreslått fra statsrådens side når det gjelder å få snudd den negative utviklingen på dette området er utsettelse av nødvendig regelverk og forslag om fjerning av tiltak som er kommet i et føre-var perspektiv. Hva vil statsråden nå konkret foreta seg for å bekjempe laksesykdommene PD og ILA?
- Det er snart tre veker sidan regjeringa presenterte sitt forslag til endringar i oljeskatten. Sidan den gong har ein samla oljebransje, leverandørindustrien, NHO og LO praktisk talt slakta forslaget. Det ser likevel ikkje ut til å ha gjort nemneverdig inntrykk på regjeringa, som i dag gjev uttrykk for at dei er bekymra. Men det er ikkje bekymring som vert etterlyst, det er handling. Investeringar i olje og gass bidreg til titusenvis av jobbar på sjøen og på land. No står investeringar på titalls milliardar kroner i fare, berre i 2020 og i 2021. Dette er investeringar som er så store at om regjeringa set i gong alt som var ferdig og klart til bygging av veg- og jernbaneprosjekt, alt som var planlagt av offentlege bygningar, og alt som er lett tilgjengeleg av vedlikehald i det norske samfunnet, vil ein ikkje vere i nærleiken av å kompensere for den aktiviteten som kan falle vekk i olje- og gassindustrien. Det er alvor no. Arbeidsplassar står i fare. Verft kan gå over ende, store industrimiljø kan forvitre. Likevel flyttar altså ikkje regjeringa seg ein millimeter i spørsmål om oljeskatt. Derfor er mitt spørsmål til olje- og energiministeren: Ettersom det openbert sit så langt inne for regjeringa å gjere heilt nødvendige endringar og betringar i oljeskatten, kan statsråden nemne eitt enkelt tiltak, eller fleire samla, som er i stand til å kompensere for bortfallet i økonomien på fleire tiltals milliardar, som olje- og gassindustrien no varslar som ein konsekvens av regjeringa sitt forslag?
- Hovudspørsmålet mitt går til klima- og miljøministeren: Framstegspartiet er oppteke av iskanten fordi vi vil tryggje tusenvis av arbeidsplassar i oljeindustrien. Vi vil leggje grunnlaget for framtidig velferd, og vi vil skape nye lønsame bedrifter. Når regjeringa no la fram forslag til forvaltningsplan og definisjon av ny iskantsone, feira Venstre det som er oppgitt å vere gjennomslaget deira for å innskrenke desse moglegheitene til ein lønsam olje- og gassproduksjon i nord. Statsråden sa sjølv på pressekonferansen til regjeringa, på spørsmål om kor langt sør ho går i forhold til den gamle iskantsona, at ho går 134 km sør for den på det meste og ca. 49 km lenger sør ved Bjørnøya. Stortinget vedtok i 2011 ein definisjon av iskanten etter forslag frå dåverande regjering. Samanlikna med dette er spørsmålet korleis dagens forslag frå regjeringa ser ut. For å finne ut det kan vi for eksempel sjå på kva olje- og energiministeren svarar når departementet får spørsmål om det: Denne iskantsona, med andre ord forslaget frå regjeringa, ligg stadvis nord og stadvis sør for iskanten, slik det vart lagt fram i Meld. St. 10 for 20102011. Spørsmålet er difor veldig enkelt: Kan statsråden bekrefte det som olje- og energiministeren seier, at iskantsona med den nye definisjonen frå regjeringa går stadvis lenger nord enn sona gjorde med bakgrunn i stortingsvedtaket frå 2011?
- Kva er lengste avstand frå den definerte Iskanten i 2011, til det området det er opna for olje- og gassaktivitet i Meld.St. 20 (201-2020), kor mange kvadratkilometer stengast for aktivitet som følge av denne grensejusteringa, og fins det områder der ny foreslått iskantsone går lenger nord enn området var definert i 2011?