Ketil Kjenseth
Aktivitet
9 spørsmål · 22 saker som saksordfører · 5500 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet
- Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, Ruth Grung og Runar Sjåstad om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale
- Endringer i forurensningsloven (lovhjemmel for krav om avsavnsrenter)
- Endringer i energiloven m.m. (endringer om funksjonelt skille for nettforetak)
- Endringar i statsbudsjettet under Olje- og energidepartementet
- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Klima- og miljødepartementet
- Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus og Åsmund Aukrust om oppnevnelse av et offentlig naturrisikoutvalg
- Endringar i statsbudsjettet 2019 under Olje- og energidepartementet
Nyeste spørsmål
- Ved Raufosstun i Vestre Toten kommune står 3 plasser for dialyse stengt tre dager i uka. Flere pasienter med behov for livsnødvendig dialysebehandling i Vest-Oppland opplever mye ekstra transport til Lillehammer. Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen for disse pasientene?
- Er det tekniske forhold knyttet til D/S Skibladner som et fredet kulturminne som gjør at hjuldamperen bevares best ved å drives på fossilt drivstoff - eller vil Mjøsas hvite svane kunne bli enda hvitere ved en overgang til biodrivstoff?
- Kan statsråden klargjøre hva slags kostnader som kan legges til grunn for en såkalt friluftsavgift etter friluftslovens § 14, og hvilke retter og plikter en kommune har til å kontrollere, godkjenne eller eventuelt avvise et krav om å innføre en slik avgift?
- Hva er bakgrunnen for gjeldende begrensninger i regelverk og støttebeløp til solcelleanlegg for el-produksjon fra Enova, og hva kan gjøres for at det skal bli enda enklere og mer fristende for enda flere å installere solcellepaneler på taket?
- Hva gjør statsråden for at innbyggerne i Oppland skal oppleve mindre avstand mellom helsetilbudene i kommune og sykehus i stedet for at mange nå opplever en stadig sentralisering og mindre samhandling mellom dem?
- Hva vil statsråden gjøre for at flere kommuner etablerer oppsamling av helseskadelig og klimafiendtlig deponigass fra deponier og gamle søppelfyllinger og slik også bidrar til å utsette for tidlig boligbygging oppå eller for nær disse?
- Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å skaffe fram flere personer med norsk statsborgerskap med doktorgrad innen kryptografi som kan sikkerhetsklareres?
- Helse Sør-Øst RHF inngikk i 2013 en avtale med den amerikanske leverandøren Carestream om å installere et røntgendatasystem ved alle de 35 sykehusene i regionen innen utgangen av 2016. Sykehuset Innlandet HF ble valgt som pilotsykehus, og etter gjentatte forsinkelser ble deler av røntgendatasystemet implementert i 2016. De samlede årlige ekstrautgiftene ved SI beløper seg til om lag 15 millioner kroner. Er det Helse Sør-Øst RHF eller Sykehuset Innlandet som må dekke ekstrautgiftene?
- Spørsmålet går til kommunal- og moderniseringsministeren. Vi får stadige blikk inn i framtidas digitale muligheter – førerløse minibusser i gatene og roboter som viser vei i sykehjemsgangene. Teknologi kan hjelpe oss med både rutineoppgaver, nye servicetilbud og mer personlig tilpassede tjenester, også i offentlig sektor, men det er også noen utfordringer: Outsourcingen av IKT-driften i Helse Sør-Øst minner oss på både sårbarhet knyttet til å forvalte personopplysninger og etterslep i investeringer, oppgraderinger og såkalt digital infrastruktur. Å legge til rette sikre digitale motorveier for offentlig tjenesteproduksjon blir en av våre store oppgaver de neste årene. I statlig sektor har Nav, Skatteetaten, Statens lånekasse for utdanning, politiet og Helse Sør-Øst gjort hver sine erfaringer med utvikling av og anskaffelser av IKT-systemer. Ifølge Riksrevisjonen har noen gjort det bra, men fellesnevneren er ofte store overskridelser og lite samarbeid og læring på tvers av offentlige sektorer. Men spørsmålet er hvordan stoda er i den andre delen av norsk offentlig sektor, i kommunene. Jeg har spurt Stortingets utredningsseksjon ett enkelt spørsmål, om hvor mange databaser som er i bruk i kommunene, som forvalter sensitive personopplysninger. De kom tilbake med to svar og begge skremmer meg, dessverre. Det store svaret er at dette kan ingen i Norge svare på, vi vet ikke. Det andre svaret er basert på et anslag med en variasjon på mellom 50 og 200 databaser og systemer pr. kommune. De antyder altså et minimum på 20 000 databaser i kommunal regi i Norge. På fredag skal jeg og flere fra Venstre til Estland for å høre hva de har gjort for å bli et av Europas mest digitaliserte land. Med sin X-road-plattform har de én database pr. offentlig sektor, til sammen 13. Helse Sør-Øst har 830, Helse Vest går år over på én i 2018, mens norske kommuner kanskje har flere titusener. Mitt spørsmål er om det er i storsamfunnets interesse at utviklingen av systemene overlates til tilfeldighetenes spill. Og hvis ikke: Hva er nå status for samordning av digitalisering i kommunene?