Kirsti Bergstø
Komiteer
- Utenriks- og forsvarskomiteen
Aktivitet
85 spørsmål · 14 saker som saksordfører · 8529 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Pensjonar frå statskassa
- Årsmelding 2022 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler
- Endringar i statsbudsjettet 2022 under Kommunal- og distriktsdepartementet
- Endringar i statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet
- Pensjonar frå statskassa
- Årsmelding 2021 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer
- Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, permittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger)
- Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, permittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger)
Nyeste spørsmål
- Forsvar og etteretningstjenester i Tyskland, Frankrike og Sveits avslutter sitt samarbeid med Palantir av sikkerhetsmessige grunner. Nasjonal kontroll og uavhengighet av USA ligger til grunn for beslutningene. I Morgenbladet kommer det frem at det norske Forsvaret vurderer å inngå samarbeid med det samme selskapet. Mener forsvarsministeren at det er risikofritt å inngå samarbeid med Planter?
- Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
- 30. mars vedtok Knesset en lov som gjør dødsstraff ved henging standard dom i israelske militære domstoler for palestinere på Vestbredden som ifølge israelske myndigheter har begått terrorisme med drap som følge. Folkeretten legger sterke begrensninger på okkupantens rett til å vedta lover for den okkuperte befolkningen. Det skal ikke vedtas lover som behandler det okkuperte folket inhumant. Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i bruk som reaksjon mot israelske myndigheters innføring av dødsstraff for palestinere under okkupasjon?
- Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?
- Regjeringen har uttrykt vilje til å gå i samtaler med Frankrike om atomvåpensamarbeid og uttaler i Klassekampen 16. mars at det kan dreie seg om felles øvelser. Noe så alvorlig som norsk atomvåpenpolitikk må være åpen og del av den offentlige samtalen. Hva konkret ser utenriksministeren for seg - skal norske soldater delta i øvelser med franske atomvåpen, og hvordan vil utenriksministeren involvere Stortinget i disse viktige veivalgene?
- Hvorfor mener statsråden at en leieboerordning som gir flere tilgang til et rimeligere og mer stabilt leiemarked, utfordrer eierlinja i norsk boligpolitikk, og hvilke vurderinger har regjeringen gjort av hvordan en slik ordning kan styrke boligtryggheten uten å svekke målet om høy eierandel?
- Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.
- SV har i lengre tid vært skeptisk til norsk støtte til amerikanske tenketanker over statsbudsjettet. I vårt alternative budsjett for 2026 kutter vi 10 millioner kroner i støtte til sikkerhetspolitiske tenketanker i USA. Norsk støtte til amerikanske tenketanker er uoversiktlig og går via ulike departement. Vil finansministeren bidra til åpenhet og gi en full oversikt over norsk støtte til amerikanske tenketanker på tvers av departement?
- En rekke organisasjoner mister sin støtte fra Norad etter mange års arbeid med å spre informasjon og debatt om miljø- og utviklingsspørsmål. Over tid ser vi en utvikling der store, profesjonaliserte organisasjoner får økt støtte mens mindre og medlemsbaserte organisasjoner blir kuttet ut. Hvordan synes utviklingsministeren denne utviklingen harmonerer med regjeringens visjon om et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn?
- Vil finansministeren ta grep for at Tolletaten avslutter sitt samarbeid med selskapet Palantir?