Knut Arild Hareide
Aktivitet
27 spørsmål · 4 saker som saksordfører · 2716 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Petter Eide om en ny og tydelig politikk overfor Saudi-Arabia
- Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om evaluering av Norges deltakelse i operasjonene i Libya i 2011
- Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om Libya-krigen og bruk av norsk forsvarsmakt i utlandet
- Noregs deltaking i den 71. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN)
Nyeste spørsmål
- Indias parlament vedtok i august å frata Jammu og Kashmir status som delstat og nedgradere området til to indiske unionsterritorier. Protestene knebles. India har økt sitt militære nærvær, internert mange samfunnstopper, blokkert telefon og internett og begrenset forsamlings- og reisevirksomhet. Hvordan vurderer utenriksministeren dette og hva kan det internasjonale samfunn gjøre?
- Det kommer stadige meldinger om at kristne og andre religiøse minoriteter i Pakistan utsettes for overgrep. Fortsatt sitter det mennesker uskyldig dømte for blasfemi i Pakistan, mennesker som ikke har fått den internasjonale oppmerksomheten som trolig bidro til at Asia Bibi endelig ble fri. Vil utenriksministeren ta opp situasjonen for kristne og religiøse minoriteter med pakistanske myndigheter?
- om virkemidler i arbeidet mot autoritære styreformer og for å beskytte rettsstatens prinsipper, med henvisning til at en del land i Øst- og Sentral-Europa beveger seg i gal retning
- Eg skal følgje opp det som representanten Audun Lysbakken stilte spørsmål om, nemleg FNs klimapanel. Men så må eg òg seie at når me veit kor viktig verdas regnskog er for klima, og at me i budsjettforhandlingane nettopp har sikra at palmeolje skal fjernast frå biodrivstoff, så er det ein viktig siger – ja, eg vil seie det var palmesus over dei forhandlingane som blei avslutta i går. Men rapporten frå FNs klimapanel seier at me har dårlegare tid enn det me trudde, og beskjeden frå våre fremste fagfolk er at utsleppa må ned med 45 pst. innan 2030 om ikkje global oppvarming skal bli høgare enn 1,5 grader. Rapporten slår fast at verdas utslepp aukar, og at det er ein betydeleg forskjell for verda om det blir ei auke på 1,5 eller 2 grader. Det har betydning for både natur og menneske, og me må forvente fleire ekstreme hetebølgjer i både Afrika, Midtausten og Mellom-Amerika. Det kan i verste fall føre til svikt i matproduksjonen, folkevandringar me knapt har sett maken til, og me vil oppleve at havnivået stiger. Eg har òg høyrt statsministeren seie at utsleppa i Noreg går ned, og det er eg glad for. Men når verdas samla utslepp går opp, må me alle gjere meir. Mitt spørsmål til statsministeren er: Ettersom alle styringsdokumenta til regjeringa blei utarbeidde før den nemnde IPCC-rapporten, kva har statsministeren gjort for å skalere opp den norske innsatsen på dette livsviktige feltet og for at me skal rekke det i tide, no når me har fått ein rapport som seier at me har dårlegare tid enn nokon gong?
- Eg fortset i den rekkja som representanten Lars Haltbrekken gjorde, med nettopp å løfte fram spesialrapporten frå FNs klimapanel, som blei lagd fram for ein knapp månad sidan, på den dagen da statsbudsjettet blei levert til Stortinget. Rapporten seier at me må redusere klimagassutsleppa med 40–50 pst. innan 2030 for å vere i nærleiken av å unngå ei global oppvarming på over 1,5 grader. Men det som verkeleg er det nye med denne rapporten, er at FNs klimapanel for første gong fortel kva verknadene av ei global oppvarming på 1,5 grader kan vere. Ei av dei alarmerande beskrivingane her går bl.a. på matproduksjonen i verda og moglegheita for tilgang til reint vatn. Derfor går spørsmålet mitt til utviklingsministeren. Det er allereie i dag millionar av menneske som svelt eller lid av under- og feilernæring. Dette er eit område der verda dessverre har gått i feil retning. Ifølgje FN var det 815 millionar menneske som var underernærte i 2016. Det er nesten 40 millionar fleire enn i 2015. Derfor er bistanden til auka matsikkerheit og klimatilpassa landbruk svært viktig. Auken i forslaget til statsbudsjett på dette feltet er gledeleg, men etter mi meining ikkje tilstrekkeleg. Regjeringa har varsla ein handlingsplan for matsikkerheit mot slutten av året. Spørsmålet mitt er: Når vil han vere klar, og kan statsråden love at handlingsplanen vil innebere eit betydeleg løft for bistanden til berekraftig og klimatilpassa landbruk?
- Vil utviklingsministeren ta initiativ for å få til et internasjonalt samarbeid om fjerning av de norskproduserte utrangerte oljeinstallasjonene som utgjør en stor miljøtrussel på sokkelen utenfor Benin, og hvilke bidrag mener regjeringen at Norge bør bidra med i et slikt samarbeid?
- Utviklingen av hel- og halvautonome våpensystemer utfordrer grunnleggende prinsipper i krigens folkerett. Hva gjør regjeringen for å bidra til å utvikle nye politiske og juridiske reguleringer for å sikre meningsfull menneskelig kontroll over denne type våpen?
- I forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret uttrykte et samlet Storting at Kystjegerkommandoen må videreføres. I forvarskretser vises det nå til at regjeringen har utredet en endring i Kystjegerkommandoens mandat og framtidige rolle. Er det korrekt, og hva vil det eventuelt få å si for Kystjegerkommandoens rolle som stridsenhet?
- På søndag hadde VG ei framside som gjorde sterkt inntrykk. Det var ei sjokkerande, men viktig framside som viste det sanne ansiktet til krigen i Jemen. Me så den akutt underernærte og avmagra Aisha. Ho er eitt av 400 000 barn i same situasjon. Kvart 10. minutt døyr eit barn i Jemen. 80 pst. av innbyggjarane er heilt avhengige av humanitær hjelp for å overleve. FN har kalla det verdas verste humanitære krise. Det er òg på mange måtar ei gløymt krise. Derfor har ein i altfor lita grad makta å mobilisere hjelp frå omverda i den situasjonen me ser no. I byrjinga av 2018 anslo FN at dei trengte 3 mrd. dollar for å auke mathjelpa til landet. Ein har dessverre ikkje eingong klart å samle inn halvparten så langt. Regjeringa har lagt inn ein viss auke i den humantære bistanden til Jemen i revidert budsjett – det er bra, men det er dessverre ikkje nok. Kristeleg Folkeparti meiner Noreg kan og bør yte meir for å redde liv i denne ufattelege krisa. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er regjeringa villig til å sjå på moglegheita for nettopp å auke den humanitære bistanden til Jemen, både gitt den alvorlege situasjonen me no ser, og gitt den underdekninga i forhold til behovet som er påvist, der FN har bedt om 3 mrd. dollar, men berre har fått inn under halvparten av det?
- Audun Lysbakken nemnte at president Trump den 8. mai trakk USA frå atomavtala med Iran. USA er vår viktigaste allierte, ein sentral handelspartnar, ei stormakt som Noreg har hatt stabile og gode relasjonar til over lang tid – relasjonar som har vore og framleis er veldig viktige for Noreg. No erfarer me ein amerikanske administrasjon som har lagt seg på ei ny, meir konfronterande og mindre føreseieleg utanrikspolitisk linje. President Trump har trekt USA ut av atomavtala med Iran. Dette skjedde trass i at Iran har halde seg til vilkåra i avtala, trass i kor avgjerande avtala er når det gjeld ikkje-spreiing av atomvåpen, og trass i sterke åtvaringar frå viktige allierte og avtalepartnarar, som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I tillegg veit me at president Trump i fjor òg valde å trekkje USA ut av den veldig viktige Paris-avtala, klimaavtala. USA har under denne administrasjonen òg hoppa av handelsavtaler og innført handelshindringar på bl.a. stål og aluminium. Mitt spørsmål er: Korleis vurderer utanriksministeren denne utviklinga hos vår viktigaste allierte, og kva strategi har Noreg og regjeringa i møte med ein amerikansk utanrikspolitikk som vi i beste fall kan seie er i endring?