Marit Arnstad
Aktivitet
85 spørsmål · 3 saker som saksordfører · 12868 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Endringar i opplæringslova, friskulelova og barnehagelova (behandling av personopplysningar, fjernundervisning o.a.)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn
- Samtykke til inngåelse av avtale av 4. april 2018 mellom Norge og Tyskland om forlengelse av avtalen av 26. februar 2010 om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo - Max Tau til en norsk-tysk bikulturell skole
Nyeste spørsmål
- Hvilken antatt pris på ETS2-kvotene ligger til grunn for dette anslaget, og hva mener statsråden verdien av både ETS og ETS2-kvotene som skal overføres fra Norge til fondet i perioden 2025-2032 summert vil være?
- Av den totalt tildelte andelen av ETS2-kvotene Norge får i perioden, hvilken andel av disse vil overføres til Det sosiale klimafondet?
- I går kveld opplevde Sør-Norge nok et lite strømsjokk. Mellom to og tre kroner per kilowattime før nettleie og avgifter i april måned er ikke hverdagskost, heller ikke for fylkene sør i Norge. Så høy pris i april har man faktisk ikke sett siden Russlands invasjon av Ukraina. Denne typen priser er jo ikke lenger uvanlig på vinterstid, vi så det senest i desember i fjor, da prisen gikk opp i 13 kr per kilowattime. Men denne april-måneden har ikke vært spesielt kald. Våren har vært ganske mild. Fyllingsgraden i magasinene i de to sørligste prisområdene er langt over medianen. Gassprisene i Europa er normale. Innenlands produserer vi langt mer enn det vi forbruker. Og nasjonal etterspørsel, produksjon og ressurssituasjon ser derfor ikke ut til å være noen sentral faktor for den strømprisen vi nå så i Sør-Norge. Så mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Hva mener statsministeren er årsaken til at vi stadig opplever høye og sterkt svingende strømpriser på Sør-Vestlandet og på Østlandet, slik vi så et eksempel på i går?
- Hva er statsrådens beste anslag på den finansielle kostnaden dersom Norge må godtgjøre et underskudd i LULUCF-regelverket på 36,4 mill. tonn i perioden 2021-2025 ved kjøp av kvoter?
- Hvor store deler av Norges utslippsunderskudd i perioden 2021-2025 mener regjeringen det vil være mulig å få redusert gjennom denne dialogen, og hvor mye av utslippsgapet må dekkes gjennom forsterket nasjonal virkemiddelbruk og fleksible mekanismer?
- Vil statsråden straks sørge for å instruere statsforvalteren i Trøndelag om å innvilge fellingstillatelse på bjørn som har tatt sau i beiteprioritert område i Snåsa?
- I statsbudsjettet for inneværende år er det satt av 5 mill. kroner til utbedring og planlegging på strekningen E14 Stjørdal-Riksgrensen. Nå ligger denne strekningen inne i NTP med oppstart i første periode. Hvordan skal pengene til utbedring og planlegging i inneværende år disponeres?
- I Trønder-Avisa av 18.06.21 vises det til at Steinkjer kommune har søkt om skadefelling etter funn av døde og skadde sau i Nordfjellet i Beitstad. Kommunen har fått avslag, bl.a. fordi det mistenkes at det er binne i området. På hvilket grunnlag er vilkår om binner tatt inn i avslaget når bestandsmålet er nådd, når dette dreier seg om et beiteprioritert område som ligger utenfor det Stortinget har definert som forvaltningsområde for bjørn og Stortinget senere har presisert at forvaltningsområdet ikke skal utvides?
- I Klimameldingen (Meld. St. 13) står det at «regjeringa vil innføre låg- og nullutsleppskriterium i nye anbod for hurtigbåtar der det ligg til rette for det, i løpet av 2025». Regjeringen er avhengig av at fylkeskommunene følger opp dette for at målet skal nås. Har regjeringen gitt fylkeskommunene de nødvendige økonomiske virkemidlene til å gjennomføre dette målet?
- Hvilke riksveiprosjekt er ferdigstilt i Nord-Trøndelag mellom 2014 og 2021?