Mahmoud Farahmand
Komiteer
- Justiskomiteen
Aktivitet
109 spørsmål · 15 saker som saksordfører · 8364 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Roy Steffensen og Hans Andreas Limi om å åpne opp for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Roy Steffensen og Hans Andreas Limi om å tillate Den nordiske investeringsbank å finansiere virksomheter som produserer våpen og ammunisjon
- Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om å trekke oljefondet ut av okkupasjon og krigsbrotsverk
- Statens pensjonsfond 2025
- Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper som bryter grunnleggende arbeidstakerrettigheter
- Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2023
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen om forbud mot hawala-virksomhet
- Statens pensjonsfond 2023
Nyeste spørsmål
- Hvordan vil statsråden sikre at Norge får maksimal effekt av privat næringslivs satsning på kunstig intelligens og den pågående satsningen på datasenter som er tiltenk KI?
- Norge er ikke medlem av EU, og stadig flere instanser melder om at vårt utenforskap skaper stadig større barriere for samarbeidet i Europol og Eurojus, Hva er statsrådens vurdering og hvilke tiltak har statsråden fattet for å kompensere for situasjonen?
- Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?
- Hva er andelen personer med minoritetsbakgrunn (innvandret selv eller barn av innvadrere) som fullfører førstegangstjeneste, og hvordan har utviklingen vært over tid de siste 20 årene?
- Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?
- Hva vil statsråden konkret gjøre for å få fortgang i arbeidet med å skape forståelse og trygghet for ansatte i barnevern, skole og andre offentlige etater på den ene siden og for politiet på den andre siden om hvordan lov og regelverk om varsling, avvergingsplikt og taushetsplikt i saker knyttet til barn og unge skal forstås og praktiseres til barnas beste?
- Hvilken mulighet statsråden for å justere eller endre verneplaner rundt Bærevann på Fensfeltet uten å involvere Stortinget, og vil statsråden gjøre dette for å få fortgang i utvinning av kritiske sjeldne jordarter på nevnt område?
- PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?
- Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?
- Hva er nytt ved oppgavene og oppgaveutførelsen ved Statsministerens kontor, nå som de har fått sin første nasjonale sikkerhetsrådgiver sammenlignet med før denne stillingen ble opprettet?