Mímir Kristjánsson
Komiteer
- Finanskomiteen
Aktivitet
222 spørsmål · 6 saker som saksordfører · 7746 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om en rausere pleiepengeordning
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å innføre sorgpermisjon for foreldre som har mistet barn
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Sveinung Rotevatn om etablering av et sosialt investeringsfond
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Grete Wold, Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland og Marian Hussein om en tillitsreform i Arbeidstilsynet
- Endringer i allmenngjøringsloven (adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt)
Nyeste spørsmål
- Mener statsråden det er greit at et heleid statlig selskap truer lovlige streikevakter med bortvisning og politi fordi de bærer streikevester og deler ut informasjon om en arbeidskonflikt på sin egen arbeidsplass, eller ser statsråden at dette kan oppfattes som en begrensning av den lovlige streikeretten?
- Hva vil det koste å styrke barnetillegget for uføre?
- Har departementet mulighet til å beregne skatteutgiften for finansielle tjenester bakover i tid med den nye beregningsmetoden som omtales i Statsbudsjettet for 2026?
- Hva er status på arbeidet med å utrede innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester og avklaringen om hvorvidt det vil være EØS-stridig å øke finansskatten fordi det kan anses som ulovlig statsstøtte til offentlige finansielle institusjoner?
- Den svenske Riksbanken har siden 2017 benyttet inflasjonsmålet KPIF, som ser bort fra effekten av endringer i rentekostnader for boligeiere. Kan statsråden legge fram en tidsserie for et slikt inflasjonsmål i Norge sammenlignet med den ordinære konsumprisindeksen, og har departementet vurdert om Norge også burde endre målet på prisvekst som danner grunnlag for vårt inflasjonsmål?
- Skjermingsrenta for inntektsåret 2025 ble fastsatt til 3,6 prosent. Kan statsråden basert på dette legge fram et anslag på økningen i skjermingsfradraget for 2025 og hvor stor skattebesparelse dette innebærer dersom hele økninga blir benyttet til å redusere skattepliktig utbytte, og hvor stor andel av dette utgjøres av det gjeldende påslaget i skjermingsrenta på 0,5 prosentpoeng?
- I den interdepartementale utredningen "Eksport av velferdsytelser» som nylig ble publisert etter vedtak i Stortinget nevnes det behov for videre utredning av flere tiltak. I tillegg kommer det fram at en egen arbeidsgruppe om innstramminger i dagpengeregelverket jobbet parallelt. Kan statsråden redegjøre for hvilke utredninger som ble satt i verk som følge av rapporten, hva disse og arbeidsgruppen om dagpengeregelverket anbefalte, og vil statsråden sørge for offentliggjøring av dokumenter knyttet til dette?
- Hva mener statsråden om fødevarecheck?
- Vil statsråden revurdere bruken av en asymmetribuffer i praktiseringen av handlingsregelen?
- Vi har merket oss i Rødt at finansministeren har sagt at det må kutt til hvis vi skal klare å prioritere satsingen på velferd videre. Det er vi i Rødt helt enige i. I dag legger vi fram en plan for å kutte sløsing i offentlig sektor. Jeg tror det veldig mange vanlige folk ser, er at den norske staten og den norske offentlige sektor på en og samme tid er ufattelig rik og usannsynlig fattig. På den ene siden advares vi mot å bruke alle pengene vi har, for da går økonomien over styr. På den andre siden opplever folk at vi ikke får bygd sykehuset i Stavanger ferdig, at det ikke er nok folk på jobb i barnehagene, at kommunene havner på ROBEK-listen, og at vi må legge ned skoler i Innlandet. Derfor har vi prøvd å gå til verks og finne nettopp disse sløseproblemene vi har. Det som var litt interessant da vi så på det, var at vi oppdaget at veldig mye av sløsingen vi har med ikke minst folks tid i offentlig sektor, skyldes forrige generasjons utdaterte ideer om å drive offentlig sektor som om det var private bedrifter. Det systemet heter New Public Management og ligger bak bl.a. den store sykehusreformen som ga oss foretaksmodellen. En av de beste vitsene jeg har hørt fra finansministeren, er at problemet med høyresiden er at de tror at det skapes mer verdier i et privat begravelsesbyrå enn på en offentlig fødestue. Det er en god vits, men et spørsmål man også må stille seg, er om det er fornuftig å drive offentlige fødestuer som om de var private begravelsesbyråer. Mange trodde jo i sin tid – også finansministeren og hans første regjering – at disse New Public Management-reformene skulle gi oss en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor ved å hente inn virkemidler fra det private. Resultatet, sånn vi ser det, er mer byråkrati, mer administrasjon, mer kontroll, mer måling og mindre effektivitet. Er finansministeren enig i at disse New Public Management-systemene har spilt fallitt?