Nina Sandberg
Aktivitet
91 spørsmål · 11 saker som saksordfører · 5695 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Tillegg til Prop. 172 S (2020-2021) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om opprettelse av «Erasmus+»: EU-programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (2021-2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet
- Tillegg til Prop.175 S (2020-2021) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om opprettelse av og regler for deltakelse og formidling fra Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021-2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet
- Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av og regler for deltakelse og formidling fra Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021-2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet
- Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av "Erasmus+": EU-programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (2021-2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om forbud mot barnehijab
- Utdanning for omstilling. Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
- En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti Toppe om at de selvforvaltende universitetene og høgskoler fortsatt skal eie egne bygg og eiendommer
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Karin Andersen om at regjeringen må legge fram konkrete forslag og en tidsplan for at alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand og Marit Arnstad om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføringen av Plan S
Nyeste spørsmål
- Koronapandemien har ført til at universitet og høgskoler har prøvd ut nye, digitale undervisningsmetoder. Hva har man lært om den digitale undervisningens effekt på læringsutbytte, læringsmiljø og kvaliteten i utdanningen, og hvordan vil statsråden sørge for at denne kunnskapen omsettes i tiltak som styrker utdanningene framover?
- Hvordan er utviklingen i FoU-andelen av statsbudsjettets utgifter, år for år, fra 2013 til 2021, og hvordan har næringslivets FoU-andel utviklet seg i samme periode?
- Hva gjør regjeringen for å sikre at norske utenlandsstudenter i Storbritannia ivaretas like godt som i EØS-rammeverket, fram til og med inngåelsen av nye bilaterale avtaler?
- Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av land, og Norge har internasjonale ambisjoner for forskningen. Regjeringens vedvarende og rigide innreiseforbud har skapt store problemer for universitetene og de internasjonale forskerne. Dette kan få langvarige negative konsekvenser for norsk forskning. Nå avtar smitten, og vaksineringsgraden øker. Når vil statsråden justere regelverket med sikte på å ivareta utenlandske akademiske arbeidstakere bedre enn i dag?
- 25. mai omtalte NRK de daglige problemene blinde og svaksynte erfarer i møte med apper og nettsider som ikke er tilpasset dem. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at digitale flater er utformet slik at alle har lik tilgang?
- Statsråden for høyere utdanning har ved gjentatte anledninger oppfordret koronakriserammede studenter til å søke sosialhjelp. Men hva skal til for at en student faktisk kvalifiserer til å motta stønad til livsopphold, hvor stor andel av studentene som søker sosialhjelp får det faktisk innvilget?
- Strenge norske innreiseregler på grunn av koronapandemien skaper nok en gang problemer for forskningen. Flere universitet melder om alvorlige konsekvenser. Vil statsråden snarest ta initiativ til unntak for forskere, for å opprettholde planlagt forskningsaktivitet?
- Media bringer flere eksempler på studenter som ikke får tilrettelegging i forbindelse med graviditet. Mener statsråden at regelverket som skal sikre studenter med særskilte behov individuell tilrettelegging fungerer tilfredsstillende, og hvordan vil statsråden sikre at reglene praktiseres slik at lovgivers intensjon om like muligheter ivaretas?
- Når sykepleierstudenter må jobbe inn fraværet de får i forbindelse med koronavaksine, kan dette heve terskelen for å ta vaksinen. Ser statsråden behovet for å presisere at fraværsreglene ikke skal hindre sykepleierstudenter i førstegangs- eller videreutdanning å vaksineres under pandemi, epidemi eller andre helsekriser?
- Mitt spørsmål går til statsråden for høyere utdanning og forskning. Jeg hørte statsråd Sanner si at desentralisert utdanning er regjeringens politikk. Ja – regjeringspartiet Høyre glemte i hvert fall desentralisert utdanning i førsteutkastet til nytt partiprogram, selv om statsråden for høyere utdanning og distriktsministeren selv ledet programarbeidet. Det sier, mener jeg, en del om regjeringspartiets fokus at dette ikke engang var på blokka da de staket ut kursen for de neste to årene. Men så løftet to regjeringsoppnevnte utvalg på rad fram nettopp desentralisert utdanning som et vesentlig tiltak for sterkere regioner og mot økende forskjeller mellom by og land, og i januar meddelte regjeringen at det skal utarbeides en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Det synes likevel ikke som om denne strategien kommer til behandling i Stortinget. I går fikk jeg med meg at Høyre lanserte sitt andreutkast til program. Nå er det tatt inn noe om desentralisert utdanning, og i et helt nytt kulepunkt under overskriften «Høyere utdanning» lover partiet å følge opp strategien for fleksibel og desentralisert utdanning. Dette synes likevel spinkelt i møte med de massive utfordringene som nå står foran oss. Nylig omtalte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen endringene i Distrikts-Norge som dramatiske, som den største forandringen Norge har stått overfor siden krigen. Lederen av demografiutvalget, Victor Norman, var overrasket over hvor dårlig det sto til, og mente Norge var bakpå i håndteringen. Det Norge trenger, er ikke en samling eksempler, men en ny politikk for utdanning der folk bor. Hvorfor har ikke regjeringen en mer forpliktende oppfølging av denne store samfunnsutfordringen enn en strategi som de ikke engang helt sikkert vil legge fram for Stortinget?