Ruth Grung
Aktivitet
248 spørsmål · 9 saker som saksordfører · 5857 registrerte stemmer
Saksordfører for
- Vindkraft på land
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Sigbjørn Gjelsvik og Jenny Klinge om lokal medvirkning og åpenhet i vindkraftsaker
- Miljøkriminalitet
- Endringer i produktkontrolloven (reaksjonshjemler)
- Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch, Geir Pollestad, Ole André Myhrvold og Per Olaf Lundteigen om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge
- Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene
- Endringar i stiftelseslova (tilgang til opplysningar i Folkeregisteret)
- Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.)
- Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)
Nyeste spørsmål
- Faktabasert kunnskap er viktigere enn noen gang for å dempe konflikter og bidra til at demokratiske institusjoner opprettholdes og videreutvikles. Verden er helt avhengig av journalister som kan belyse saker, avsløre maktmisbruk og korrupsjon. De siste årene har det vært en sterk økning i drap og mishandling av journalister. Drap på journalister er grove brudd på ytringsfriheten. Hva gjør Norge for at journalister skal kunne dekke krig, korrupsjon og kriminalitet i verden og spesielt som medlem av FNs Sikkerhetsråd?
- Et enstemmig Storting vedtok i mai i år følgende: «Stortinget ber regjeringen sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022». Det haster å få på plass en praktisk løsning slik at aktørene kan innrette seg og systemene er operative fra årsskifte. Når vil statsråden ha klar en løsning for likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy for strekninger finansiert av bompenger?
- NRK har viktige samfunnsoppdrag som er nedfelt i NRK-plakaten. De skal blant annet formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer, fremme nye talenter og sørge for at minst 40 pst av det frie programbudsjettet for TV skal legges ut til eksterne produsenter. Under Arendalsuka kom det frem at mindre og nye produsenter opplevde det som vanskeligere i dag å få avtale med NRK. Hvordan vil statsråden sørge for at det ikke bare er de etablerte og samme produsentene som får oppdrag og avtale med NRK?
- Norsk filmproduksjon er en raskt voksende bransje som skaper arbeidsplasser, spesielt i distriktene. Flere internasjonale aktører viser stor interesse for opptak i Norge. Men dagens regelverk for motorferdsel i utmark og verneforskrifter for nasjonalparker skaper problemer for filmproduksjon. New Zealand har utarbeide strenge føringer for filminnspilling i nasjonalparker. Hvordan vil statsråden sørge for forutsigbarhet for filmproduksjon i nasjonalparker og norsk natur som samtidig ivaretar vernehensyn?
- Den etterlengtede strategien for sjeldne diagnoser er blitt godt mottatt av brukerne, men er bekymret for den konkrete oppfølgingen. Under debattene i Arendal var det spesielt fokus på tiltak 6 og 7 som omhandler utvikling av kodeverk og et nasjonalt register. Det står at det skal utredes og vurderes. Et sjeldenregister er helt avgjørende for å utvikle og bedre tilgang på relevante helsetilbud, og må prioriteres. På hvilke måte vil statsråden konkret følge opp disse to tiltakene og sikre samordning med andre nordiske land og EU?
- Energi21 skal utarbeide den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Styret består hovedsakelig av produsenter og miljø med fokus på teknologi, men ingen med finans eller juss kompetanse som er helt vesentlig fremover. Prosessen for oppnevning av styremedlemmer og perioden de er oppnevnt for er også uklar. Hvordan vil statsråden sikre bedre faglig og geografisk bredde i styret til Energi21?
- Råvareløftet ble presentert under Arendalsuken. Fôr står for 75-83 % av klimautslippene i havbruk. Utvikling av nye verdikjeder basert på råstoff med lavere miljøavtrykk møter ulike barrierer i lovverk og myndighetsutøvelse. Det gjelder spesielt slam fra havbruk og restråstoff fra fiskeri og høsting av mesopelagisk fisk. For å lykkes med bærekraftig fôrproduksjon i Norge må vi i tillegg ha økt kunnskap om ressursene, og oppskalering som gir volum og lavere kostnader. Hvilke konkrete grep vil bli tatt for å redusere barrierene?
- Strømprisene har økt betydelig den siste tiden i Sør-Norge. Er det gjort beregninger på hvor mye det skyldes utenlandskabler, og hvor mye har nettleien til forbrukere blitt redusert med som følge av overskudd på strømkabler?
- Parallelt med økning i antall elbiler har det oppstått en rekke selskaper som tilbyr "pakker" med ladepunkt, strøm og drift av privat ladeinfrastruktur. Flere leverandører er useriøse, tar økende og urimelig egenandel og/eller sier opp avtalen uten varsel. Folk opplever at de plutselig er uten lademulighet, de vet ikke om investering i ladepunkt kan brukes av ny leverandør eller opplever at strømregningen for elbil blir urimelig høy. Overlater statsråden dette til markedet eller hvilke tiltak vil bli tatt for å regulere markedet?
- NVE varsler den 23. juni lengre behandlingstid for nettkonsesjoner og at forsyningssikkerhet prioriteres, mens tilknytning for ny industri kommer bak i køen. Dette står i kontrast til svar på spørsmål 15:1607 fra mars i år, der statsråden uttaler: «Jeg mener at vi må ha et klart mål om at tilgangen på kraft og flaskehalser i nettet vårt ikke skal være til hinder for næringsutvikling.» Bergenregionen er spesielt rammet. Hvorfor har ikke statsråden bygget opp kapasitet i NVE til å møte det grønne skifte og sikre tilgang til strøm?