Tina Bru
Aktivitet
47 spørsmål · 1 saker som saksordfører · 6886 registrerte stemmer
Saksordfører for
Nyeste spørsmål
- Arbeiderpartiet lover rentekutt i sin valgkamp. Mener regjeringen dermed at den også har ansvar for de 13 renteøkningene som har kommet på denne regjeringens vakt?
- Hvilke tollsatser på import fra USA mener regjeringen kan settes ned for å legge til rette for en avtale om lavere toll for norsk eksport?
- Har statsråden en oversikt over skoler som praktiserer 15 minutter daglig lesing, og kan statsråden redegjøre for hvordan dette skal etterleves på alle landets skoler?
- Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing på hhv. 13 646 kroner, 18 182 kroner, 27 273 kroner og 31 818 kroner?
- Norske datasentre, som en kritisk del av vår digitale infrastruktur, er avhengige av nødstrømanlegg for å sikre stabil drift. Uklarhet i regelverket knyttet til forurensingsforskriften og treg saksbehandling skaper stor usikkerhet, samtidig som uavklart ansvarsdeling mellom Miljødirektoratet og Statsforvalterne har skapt store forsinkelser. Hva vil statsråden gjøre for å tydeliggjøre regelverket og sikre rask, tydelig og forutsigbar behandling av nødstrømanlegg for datasentre og når kan industrien forvente en avklaring?
- Spørsmålet mitt går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. En god skole er vår aller viktigste sosialpolitikk. Forutsetningene for å skape en skole der det ikke spiller noen rolle hvilken bakgrunn du har eller hvem foreldrene dine er, er å ha nok kvalifiserte og dyktige lærere som ønsker å jobbe i skolen over lengre tid. De siste årene har krav etter krav og mulighet etter mulighet blitt fjernet av denne regjeringen. Firerkravet – i den absolutt enkleste formen for matematikk fra videregående – for å komme inn på lærerutdanningen er borte. Det var et krav som bidro til at flere lærerstudenter fullførte. Kravet om at lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, er også borte. Lærerspesialistordningen, altså en karrierevei for lærere som trives i klasserommet og som vil bli i skolen, er borte. Den ga mulighet for videreutdanning, opprykk og økt lønn. I 2021 var søkertallet til grunnskolelærerutdanningen 2 272 – ned fra 2 494 året før. Arbeiderpartiet gikk da hardt ut og mente at Solberg-regjeringen måtte bære deler av ansvaret for at søkertallet gikk ned. Nå er søkertallet 1 918 – opp fra 1 676 i fjor. Det er selvfølgelig bra at tallene nå går opp sammenlignet med i fjor, men vi må vel kunne innrømme at dette på ingen som helst måte er jubeltall. I 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 lå søkertallet til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. klasse på godt over 2 000. I 2023, 2024 og 2025 var det under 2 000 søkere, så tallene går feil vei. Det sier noe om hvor mange som har lyst til å ha en av verdens viktigste jobber. Spørsmålet er om statsråden er fornøyd med at færre enn før nå ser for seg å jobbe med de aller yngste barna våre.
- Hva har den finansielle avkastningen vært på Meraker Brug hvert år siden statens kjøp, og hva har årlig avkastning vært på å plassere 2,63 milliarder kroner risikofritt i samme periode?
- Regjeringen har gjentatt i det uendelige at vi trenger mer kraft og lavere forbruk. Men etter snart fire år med Arbeiderpartiet står vi igjen med løfter, utredninger, pressekonferanser og knapt en eneste ny kilowattime inn i nettet. Regjeringen Støre har på snart fire år godkjent kun 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Dette utgjør kun 370 kWh per dag, nok til noen få ekstra runder med tørketrommel, men langt fra tilstrekkelig for å sikre norsk industri konkurransekraft og vekstmuligheter. Kontrasten er slående. Norges kraftoverskudd i et normalår ligger på 15 til 18 TWh, mens bedriftene i kø representerer et potensielt forbruk på rundt 100 TWh. Bedrifter som SMA Mineral, Alcoa, Hydro og mange andre venter på krafttilgang som kan skape arbeidsplasser og verdier. Denne situasjonen hemmer ikke bare næringsutvikling, men den svekker også Norges langsiktige økonomiske sikkerhet. I stedet for å satse på løsninger som gir mer kraft, foreslår regjeringen norgespris, en strømstøtte uten kostnadsoverslag. THEMA Consulting anslår at ordningen kan koste staten over 20 mrd. kr i året mot slutten av tiåret. De pengene kunne finansiert store mengder ny kraftproduksjon. Vi har altså en regjering som heller vil kjøpe seg tid enn å løse selve problemet, og det er ikke en ansvarlig energipolitikk. Spørsmålet mitt er om statsråden er tilfreds med å ha godkjent 0,5 TWh ny kraft på tre år, og mener han at det er bærekraftig å bruke over 20 mrd. kr i året på å subsidiere et kraftmarked som regjeringen ikke har styrt?
- Kan jeg be om en tabell over provenyet i 2026 av de ulike endringene i utflyttingsskatten som er gjennomført siden 2021?
- I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling. Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein – og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping. At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien. Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil. Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?