Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Utenriks- og forsvarskomiteen · 08.12.2022

Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
92for
5mot
72ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A29 / 0 / 19
FrP14 / 0 / 7
H20 / 0 / 16
R0 / 4 / 4
Sp14 / 0 / 14
SV7 / 1 / 5
MDG2 / 0 / 1
KrF1 / 0 / 2
V4 / 0 / 4
PF1 / 0 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

Stemte mot partiet: 1

A48 representanter: 29 for, 0 mot, 19 ikke til stede

For (29)

Ikke til stede (19)

FrP21 representanter: 14 for, 0 mot, 7 ikke til stede

For (14)

Ikke til stede (7)

H36 representanter: 20 for, 0 mot, 16 ikke til stede

For (20)

Ikke til stede (16)

R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 14 for, 0 mot, 14 ikke til stede

For (14)

Ikke til stede (14)

SV13 representanter: 7 for, 1 mot, 5 ikke til stede · 1 stemte mot partiet

For (7)

Mot (1)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 1 for, 0 mot, 2 ikke til stede

For (1)

Ikke til stede (2)

V8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har ved behandling av Innst. 74 L (2022-2023) jf. Prop. 134 L (2021-2022) vedtatt endringer i forsvarsloven. Endringene betyr blant annet at Forsvaret får adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og omhandler også utvidet tjenesteplikt for vernepliktige.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.)

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd første punktum skal lyde:

Tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, omfatter ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, kan kalles inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste, om godtgjøring og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det.

§ 25 skal lyde:
§ 25 Kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige

Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som inngår kontrakt, pålegges i kontraktsperioden en tjenesteplikt etter forsvarsloven og kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter § 17.

Forsvaret kan ikke inngå kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd med personer som er under vernepliktig alder etter § 6.

Kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd kan sies opp med tolv måneders oppsigelsesfrist. Når Norge er i krig, krig truer eller personen har mottatt innkalling til ekstraordinær tjeneste, kan kontrakten ikke sies opp.

Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, anses ikke som arbeidstakere.

Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, er å anse som frivillig tjenestegjørende etter folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a.

Personer som har påtatt seg en tjenesteplikt i medhold av første ledd, har for øvrig samme rettigheter og plikter etter denne loven som personer med lovpålagt verneplikt.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av tjenesten, herunder bestemmelser om rettigheter, om innholdet i kontraktene, om fritak for tjenesteplikt, om godtgjøring og om adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med utenlandske statsborgere.

Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a Kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte

Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i virksomheten. Det skal fremgå av kontrakten at den sivilt tilsatte er tjenestepliktig etter § 2.

Når Norge er i krig eller når krig truer, kan kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd ikke sies opp. Begrensningen i adgangen til oppsigelse skal fremgå av kontrakten.

Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b Åremål for områdesjefer i Heimevernet

Områdesjefer i Heimevernet kan tilsettes på åremål.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om åremål for områdesjefer i Heimevernet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Emner:Militært personellForsvarUtenriks- og forsvarskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗