Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring
Per parti
Slik stemte representantene
Stemte mot partiet: 1
- André N. Skjelstad V
Stemte for. V: 1 for, 3 mot.
A48 representanter: 29 for, 0 mot, 19 ikke til stede
For (29)
- Bente Irene Aaland
- Maria Aasen-Svensrud
- Jorodd Asphjell
- Åsmund Aukrust
- Åse Kristin Ask Bakke
- Jone Blikra
- Karianne B. Bråthen
- Camilla Maria Brekke
- Nils-Ole Foshaug
- Kamzy Gunaratnam
- Ragnhild Male Hartviksen
- Kari Henriksen
- Odd Harald Hovland
- Mani Hussaini
- Frode Jacobsen
- Lubna Boby Jaffery
- Stein Erik Lauvås
- Kirsti Leirtrø
- Tove Elise Madland
- Øystein Mathisen
- Tellef Inge Mørland
- Marianne Sivertsen Næss
- Mona Nilsen
- Even A. Røed
- Nils Kristen Sandtrøen
- Gaute Børstad Skjervø
- Terje Sørvik
- Torbjørn Vereide
- Solveig Vitanza
Ikke til stede (19)
FrP21 representanter: 13 for, 0 mot, 8 ikke til stede
For (13)
- Per-Willy Amundsen
- Alf Erik Andersen
- Himanshu Gulati
- Carl I. Hagen
- Silje Hjemdal
- Tor André Johnsen
- Bjørnar Laabak
- Helge André Njåstad
- Dagfinn Henrik Olsen
- Roy Steffensen
- Frank Edvard Sve
- Christian Tybring-Gjedde
- Morten Wold
Ikke til stede (8)
H36 representanter: 21 for, 0 mot, 15 ikke til stede
For (21)
- Liv Kari Eskeland
- Mahmoud Farahmand
- Ingunn Foss
- Peter Frølich
- Svein Harberg
- Linda Hofstad Helleland
- Kari-Anne Jønnes
- Mudassar Kapur
- Turid Kristensen
- Irene Heng Lauvsnes
- Anne Kristine Linnestad
- Mari Holm Lønseth
- Anna Molberg
- Tage Pettersen
- Jan Tore Sanner
- Ine Eriksen Søreide
- Sveinung Stensland
- Aleksander Stokkebø
- Michael Tetzschner
- Lene Westgaard-Halle
- Henning Wold
Ikke til stede (15)
R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede
Mot (4)
Ikke til stede (4)
Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede
For (17)
- Nils T. Bjørke
- Eivind Drivenes
- Bengt Fasteraune
- Kjerstin Wøyen Funderud
- Maren Grøthe
- Margrethe Haarr
- Geir Adelsten Iversen
- Kathrine Kleveland
- Lisa Marie Ness Klungland
- Per Olaf Lundteigen
- Siv Mossleth
- Ole André Myhrvold
- Gro-Anita Mykjåland
- Ivar B. Prestbakmo
- Kari Mette Prestrud
- Else Marie Rødby
- Åslaug Sem-Jacobsen
Ikke til stede (11)
SV13 representanter: 0 for, 8 mot, 5 ikke til stede
Mot (8)
- Kirsti Bergstø
- Mona Fagerås
- Ingrid Fiskaa
- Kathy Lie
- Audun Lysbakken
- Freddy André Øvstegård
- Andreas Sjalg Unneland
- Grete Wold
Ikke til stede (5)
MDG3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede
Mot (2)
Ikke til stede (1)
KrF3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede
For (2)
Ikke til stede (1)
V8 representanter: 1 for, 3 mot, 4 ikke til stede · 1 stemte mot partiet
For (1)
- André N. Skjelstad · stemte mot partiet
Mot (3)
Ikke til stede (4)
«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.
Ser du en feil i tallene?
Meld feilKort om vedtaket
Stortingets eget sammendragForslag
Komiteens tilråding
om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
I
I lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer:
Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet.
Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.
Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å
-
a. gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter
-
b. tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder
-
c. medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger
-
d. bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester
-
e. sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer
-
f. medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget gis av sjefen for Etterretningstjenesten.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter reglene i kapittel 7.
Sjefen for Etterretningstjenesten treffer andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen.
Tilbyderen skal så langt som mulig gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen. Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Beslutninger etter andre og tredje ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten.
Departementet kan gi forskrift om beslutning om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter fjerde ledd.
Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å
-
a. gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd
-
b. iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8
-
c. iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9
-
d. iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd
-
e. behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd.
Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.
Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.
Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.
Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6.
Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.
Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.
-
a. om tiltaket ligger innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3
-
b. om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket
Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8, kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9, kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år.
Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.
Departementet kan gi forskrift om rettens og særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter dette kapittelet.
Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget.
Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2.
Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8.
Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.