Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Finanskomiteen · 02.12.2021

Votering i saken: Statsbudsjettet 2022

Forslag nr. 278 fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Stortinget ber regjeringen:

  • 1. legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette

  • 2. gi Eksportfinansiering Norge et tydelig klima- og miljømandat, etablere et eget program for eksport av norsk, grønn teknologi og kompetanse og melde tilbake til Stortinget om dette på egnet måte

  • 3. sikre at Investinor fortsetter satsingen på investeringer i presåkornfasen

  • 4. vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, herunder system for differansekontrakter

  • 5. utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023

  • 6. vurdere å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken innen revidert 2022 samt sikre at Enova benytter rammen på 300 millioner kroner til husholdninger som følger av Enova-avtalen, i tillegg til 100 millioner kroner som kommer av enigheten mellom partiene, og i statsbudsjettet for 2023 redegjøre for arbeidet med enøktiltak i husholdningene

  • 7. vurdere ordninger som støtter opp om etablering av lokal energiproduksjon, energieffektivisering og etablering av ladeinfrastruktur i borettslag

  • 8. utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA-kjøretøy som kjører på biogass, med el- og hydrogendrevne biler i bomringene snarest mulig og i løpet av 2022

  • 9. utarbeide forslag om fritak for veibruksavgift for drivstoffblandinger med 100 prosent avansert biodrivstoff og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022

  • 10. utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud, i løpet av 2022

  • 11. utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022

  • 12. utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen

  • 13. i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til elvarebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til elbil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner

  • 14. etablere en nasjonal ordning med miljørabatt for elvarebil ved betaling for bompasseringer

  • 15. utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser

  • 16. utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022

  • 17. utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, herunder egnede virkemidler for å framskynde omstillingen på norsk sokkel. Denne avtalen skal sørge for at CO2-utslippene fra oljeproduksjonen på sokkelen ikke skal overskride et fastsatt utslippstak

  • 18. ikke utlyse en ny ordinær konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) på norsk sokkel i 2022

  • 19. fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere systematisk på kunnskap som foreligger om alle vesentlige virkninger på klimagassutslipp av forslag som fremmes om investeringer innenfor vei og jernbane

  • 20. oppfylle målet om 10 pst. marint vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marine verneområder

  • 21. sørge for at Statens vegvesen og Nye veier AS ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i vegnormalene for å sikre at tapet av matjord og natur bli så lavt som mulig, samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede

  • 22. ta initiativ overfor Statens Vegvesen om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboere langs Riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud

  • 23. frem mot statsbudsjettet for 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier

  • 24. sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP

  • 25. legge til rette for realisering av storskala grønn hydrogenproduksjon.

  • 26. gå i dialog med industrien og utrede hvordan norsk ammoniakkproduksjon kan elektrifiseres

  • 27. komme tilbake til Stortinget med en egen sak om levekår i byer innen utgangen av 2022, saken skal blant annet vurdere Jenssen-utvalgets forslag

  • 28. reversere den planlagte endringen om å gjøre tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning

  • 29. legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel

  • 30. utrede et bunnfradrag i elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har et lavt forbruk fra høye strømpriser

  • 31. om i løpet av 2022 å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt

  • 32. fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet

  • 33. fra og med statsbudsjettet 2023 legge fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi

  • 34. endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi

  • 35. utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp

  • 36. om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales

  • 37. intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt gjennom å aktivt arbeide for effektive multilaterale løsninger i internasjonale fora, og implementere nødvendige løsninger og tiltak i det norske skattesystemet

  • 38. utrede muligheter for ytterligere tiltak mot skattetilpasning, utover OECDs/Inclusive Frameworks konsensusløsning om endringer i fordeling av beskatningsrett og minimumsskatt (to-pilarløsningen)

  • 39. i samarbeid med kommunesektoren utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere

  • 40. utrede en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter innen statsbudsjettet for 2023

  • 41. innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer

  • 42. fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester

  • 43. utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester

  • 44. i forskrift og lovforslag innføre meldeplikt til kommunen når eiendomsrett til barnehage i kommunen blir overført til andre enn staten eller den fylkeskommune der eiendommen ligger, og utrede hvordan det kan innføres en forkjøpsrett for kommuner

  • 45. fremme nødvendige forslag for å gjeninnføre kommunenes rett til å føre tilsyn med private barnehager, herunder gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd

  • 46. legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september

  • 47. innrette endringen i bevilgning til bostøtte slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften

  • 48. sikre at blant målene som fremmes for institusjoner som mottar hele sitt tilskudd fra staten, eller gjennom en 70/30-deling, også inkluderes at institusjonene går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med særlig vekt på faste ansettelser og ivaretakelse av opphavsrett

  • 49. legge frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp i løpet av våren 2023, og vurdere ulike tiltak som kan forsterke rettshjelpsordningen for befolkningen, herunder forslagene i NOU 2020:5

  • 50. gjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet

  • 51. sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling

  • 52. sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak

  • 53. kartlegge hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både i de praktiske og estetiske fagene- og andre fag i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i de praktiske og estetiske fagene

  • 54. vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.

  • 55. komme tilbake med forslag til varig ordning for ferietillegg for dagpenger med opptjening i 2022

  • 56. gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet kan motta en bekreftelse på kontrollen

  • 57. opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket på 200 000 NOK

  • 58. øremerke 2 millioner kroner under kap. 900, post 75 til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske

  • 59. sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
VedtattGjelder: Forslag nr. 278 fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
60for
40mot
69ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A29 / 0 / 19
FrP0 / 13 / 8
H0 / 21 / 15
R4 / 0 / 4
Sp17 / 0 / 11
SV8 / 0 / 5
MDG2 / 0 / 1
KrF0 / 2 / 1
V0 / 4 / 4
PF0 / 0 / 1
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 29 for, 0 mot, 19 ikke til stede

For (29)

Ikke til stede (19)

FrP21 representanter: 0 for, 13 mot, 8 ikke til stede

Mot (13)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 0 for, 21 mot, 15 ikke til stede

Mot (21)

Ikke til stede (15)

R8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 8 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 0 for, 0 mot, 1 ikke til stede

Ikke til stede (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag av hele saken
Stortinget har behandlet finansinnstillingen, som fastsetter budsjettrammene for hvert enkelt politikkområde før den videre behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget. Finansinnstillingen gjelder nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og statens låneopptak.Partienes alternative forslag til statsbudsjett er innarbeidet i denne innstillingen. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for å sikre flertall for dette. Enigheten ble klar etter at finansinnstillingen var avgitt i finanskomiteen. Derfor leverte partiene såkale løse forslag før finansdebatten fant sted. Løse forslag er forslag som ikke er med i innstillingen som blir behandlet. Budsjettforliket finnes i sin helhet i Innst. 5 S (2021-2022). Forliket innebærer flere endringer i forhold til regjeringens budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2021-2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Oljepengebruken er uendret i forhold til regjeringens forslag.
Emner:StatsbudsjettetStatslånTrygderFinanskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗