Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Helse- og omsorgskomiteen · 02.06.2020

Lov om Eldreombudet

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
43for
42mot
84ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A0 / 26 / 23
FrP14 / 0 / 12
H23 / 0 / 22
R0 / 1 / 0
Sp0 / 9 / 10
SV0 / 5 / 6
MDG0 / 1 / 0
KrF3 / 0 / 5
V2 / 0 / 6
Uavhengig1 / 0 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A49 representanter: 0 for, 26 mot, 23 ikke til stede

Mot (26)

Ikke til stede (23)

FrP26 representanter: 14 for, 0 mot, 12 ikke til stede

For (14)

Ikke til stede (12)

H45 representanter: 23 for, 0 mot, 22 ikke til stede

For (23)

Ikke til stede (22)

R1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

Sp19 representanter: 0 for, 9 mot, 10 ikke til stede

Mot (9)

Ikke til stede (10)

SV11 representanter: 0 for, 5 mot, 6 ikke til stede

Mot (5)

Ikke til stede (6)

MDG1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

KrF8 representanter: 3 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (3)

Ikke til stede (5)

V8 representanter: 2 for, 0 mot, 6 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (6)

Uavhengig1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har enstemmig vedtatt lov om Eldreombudet. Loven gir rammene for Eldreombudets arbeidsområde og virksomhet. Bakgrunnen for å etablere ordningen er situasjonen for eldre i dagens samfunn og ønsket om å ha et ombud som skal sikre eldre menneskers interesser, rettigheter og behov. Ordningen er etablert etter modell av Barneombudet.

Forslag

Komiteens tilråding

om Eldreombudet (eldreombudsloven)

§ 1 Formål

Formålet med loven er å bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet gjennom etablering av Eldreombudet.

§ 2 Organisering

Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet.

Forvaltningsorganet ledes av et eldreombud. Eldreombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.

Kongen eller departementet kan ikke instruere Eldreombudet om dets faglige virksomhet.

§ 3 Oppgaver

Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon.

Eldreombudet skal blant annet

  • a) arbeide for at eldres interesser blir ivaretatt i planlegging og utredninger på alle samfunnsområder

  • b) følge med på om eldres interesser er tilstrekkelige ivaretatt

  • c) foreslå tiltak som kan styrke eldres interesser og løse eller forebygge utfordringer for eldre i samfunnet

  • d) følge med på at offentlige organer og private aktører har tilstrekkelig informasjon om eldres interesser og kjenner til behov for tiltak

  • e) legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider for eldres interesser

  • f) i rimelig utstrekning gi informasjon, råd og veiledning om forhold som inngår i Eldreombudets arbeidsområde.

Eldreombudet skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

§ 4 Eldreombudets virke og oppfølging av henvendelser

Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Enhver kan henvende seg til Eldreombudet.

Eldreombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til oppfølging. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Eldreombudet har ikke myndighet til å avgjøre enkeltsaker og er ikke klageorgan for vedtak fra forvaltningen.

§ 5 Uttalelser

Eldreombudet har rett til å uttale seg om forhold som inngår i Eldreombudets arbeidsområde. Eldreombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til.

Eldreombudet skal ikke uttale seg om lovligheten av et forhold når Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse, forholdet er avgjort av eller brakt inn for domstolene til avgjørelse, eller det er under politietterforskning og noen er mistenkt eller siktet i saken. Eldreombudet kan likevel omtale den faktiske og rettslige tilstanden som Sivilombudsmannens uttalelse, politiets etterforskning eller domstolenes avgjørelse avdekker.

§ 6 Henvisning

Gjelder en henvendelse forhold som kan bringes inn for påtalemyndigheten, et tilsynsorgan eller et annet forvaltningsorgan, skal den som henvender seg til ombudet, henvises til selv å ta opp saken med det organet som vurderes som riktig instans.

Eldreombudet kan også selv oversende saken når forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke er til hinder for det.

§ 7 Tilgang til opplysninger og institusjoner mv.

Offentlige og private organer skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger som er nødvendige for at Eldreombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Eldreombudet kan sette en frist for å få tilgang til opplysninger.

Eldreombudets rett til opplysninger etter første ledd gjelder ikke opplysninger som nevnt i tvisteloven §§ 22-1, 22-2, 22-4 til 22-11. Eldreombudet skal likevel gis tilgang til opplysninger fra pasientjournaler når det er gitt samtykke til det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven, eller dersom navn og fødselsnummer utelates.

Eldreombudet skal ha adgang til alle offentlige og private institusjoner hvor Eldreombudet vurderer det som nødvendig med slik adgang.

Eldreombudet skal informere den det gjelder om at opplysninger er innhentet, på hvilken måte opplysningene behandles og hvor lenge opplysningene skal lagres.

Eldreombudet har taushetsplikt i samsvar med forvaltningsloven. For opplysninger undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal den strengere taushetsplikten gjelde også for Eldreombudet.

§ 8 Instruks

Kongen i statsråd kan gi alminnelig instruks om Eldreombudets virksomhet.

§ 9 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

§ 10 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 56 a første ledd lyde:

    Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan treffe vedtak om tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt for å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir etterlevd.

  • 2. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endringer

    § 7-9 første ledd første punktum skal lyde:

    Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt.

Nåværende § 7-9 første ledd første og andre punktum blir første ledd andre og nytt tredje punktum.

Emner:FolkehelseOmsorgstjenesterHelse- og omsorgskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗