Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Utdannings- og forskningskomiteen · 01.06.2022

Endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
97for
69mot
3ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A48 / 0 / 0
FrP0 / 21 / 0
H0 / 35 / 1
R8 / 0 / 0
Sp28 / 0 / 0
SV13 / 0 / 0
MDG0 / 2 / 1
KrF0 / 2 / 1
V0 / 8 / 0
PF0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 48 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (48)

FrP21 representanter: 0 for, 21 mot, 0 ikke til stede

Mot (21)

H36 representanter: 0 for, 35 mot, 1 ikke til stede

Mot (35)

Ikke til stede (1)

R8 representanter: 8 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (8)

Sp28 representanter: 28 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (28)

SV13 representanter: 13 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (13)

MDG3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 0 for, 8 mot, 0 ikke til stede

Mot (8)

PF1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt endringer i friskolelova. Endringene innebærer å endre lovens tittel til privatskolelova samt å oppheve to godkjenningsgrunnlag. Videre har Stortinget vedtatt en justering i bestemmelsen om godkjenning av skoler som gir videregående opplæring i tradisjonshåndversfag.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)

§ 1-1 første ledd skal lyde:

Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.

§ 1-2 første ledd skal lyde:

Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for private grunnskolar og private vidaregåande skolar og vilkår for å få slikt tilskot.

§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar.

§ 2-1 andre ledd bokstav g skal lyde:
  • g) Vidaregåande opplæring i tradisjonshandverksfag.

§ 2-1 andre ledd bokstav h og i oppheves.
§ 2-1 sjuende ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar.

§ 3-5 femte ledd skal lyde:

Private skolar kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper eller klassar når det ligg føre vedtak frå kommunen eller fylkeskommunen om slik organisering, og om at den private skolen kan gi slikt opplæringstilbod. Private skolar som vil gi enkeltelevar slikt opplæringstilbod, må gi kommunen eller fylkeskommunen den informasjon som er nødvendig for å opplyse saka før denne gjer vedtak etter opplæringslova § 2-8 femte ledd eller § 3-12 femte ledd.»

§ 3-6 andre ledd andre punktum skal lyde:

Heimkommunen eller heimfylket skal dekkje utgiftene til spesialundervisning i private skolar på lik linje med offentlege skolar.

§ 7-2 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om meldeplikt ved sal, fusjon, fisjon og nedlegging av private skolar.

II

I følgende lover skal «friskolelova» erstattes med «privatskolelova», «lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar» med «lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett statstilskot (privatskolelova)», «friskolelovas» med «privatskolelovas», «frittstående skoler» med «skoler godkjent etter privatskolelova» og «friskolar» med «skolar godkjent etter privatskolelova»:

  • - lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

  • - lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

  • - lov 26. mai 2020 nr. 52 Midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

  • - lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)

  • - lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

  • - lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven)

  • - lov 11. juni 2021 nr. 79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

  • - lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Emner:PrivatskolerVideregående skolerUtdannings- og forskningskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗