Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Stortingets presidentskap · 02.06.2022

Lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen i forbindelse med de særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
97for
4mot
68ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A30 / 0 / 18
FrP13 / 0 / 8
H20 / 0 / 16
R0 / 4 / 4
Sp17 / 0 / 11
SV8 / 0 / 5
MDG2 / 0 / 1
KrF2 / 0 / 1
V4 / 0 / 4
PF1 / 0 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 30 for, 0 mot, 18 ikke til stede

For (30)

Ikke til stede (18)

FrP21 representanter: 13 for, 0 mot, 8 ikke til stede

For (13)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 20 for, 0 mot, 16 ikke til stede

For (20)

Ikke til stede (16)

R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 8 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen i forbindelse med de særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Stortinget vedtok 6. januar 2022 å be Riksrevisjonen om å iverksette undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. I innstillingen ble det vist til at Riksrevisjonen kunne ta opp med Stortinget dersom det ble behov for særlige lovhjemler for å kunne gjennomføre undersøkelsene. Dette har Riksrevisjonen gjort i brev 17. mars 2022, der et flertall i Riksrevisjonens kollegium ba om en særlov om informasjonsinnhenting. Loven er utformet med utgangspunkt i tidligere, sammenlignbare lover om informasjonsinnhenting for granskingsutvalg og lignende. Loven trer i kraft straks, men bestemmelsen om Riksrevisjonens rett til innhenting av informasjon oppheves når undersøkelsene er avsluttet – dvs. 31. desember 2022.

Forslag

Komiteens tilråding

om informasjonstilgang for Riksrevisjonen ved undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger

§ 1. Formål

Loven skal sikre at Riksrevisjonen, i tilfeller hvor samtykke fra de forespurte ikke er tilstrekkelig, får tilgang til nødvendige opplysninger for å gjennomføre særlige undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022.

§ 2. Tilgang til opplysninger og opplysningsplikt

Riksrevisjonen kan innhente de opplysninger som er nødvendige for å gjøre undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Opplysninger kan blant annet innhentes fra nåværende og tidligere stortingsrepresentanter, nåværende og tidligere arbeidsgivere, nåværende og tidligere ledere og ansatte i Stortingets administrasjon, pensjonsordninger, folketrygdens organer og skattemyndighetene.

Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.

For Riksrevisjonens pålegg overfor private personer og foretak gjelder lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker §§ 119-125 og 232 første ledd så langt de passer.

§ 3. Forbud mot bruk som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som Riksrevisjonen mottar fra private personer og foretak i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.

§ 4. Rett til å la seg bistå. Kostnadsdekning

Enhver som er berørt har rett til å la seg bistå under Riksrevisjonens undersøkelser i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Den som er berørt av undersøkelsene, kan også få dekket nødvendige kostnader til slik bistand når særlige grunner taler for det.

§ 5. Forholdet til riksrevisjonsloven

Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen, herunder § 15 (taushetsplikt), § 16 (sikkerhetslovens anvendelse), § 17 (behandling av personopplysninger), § 18 (innsyn) og § 19 (habilitet), gjelder tilsvarende for Riksrevisjonens særlige undersøkelser av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger i henhold til Stortingets vedtak 6. januar 2022. Loven § 15 fjerde og femte ledd og § 17 annet ledd gjelder likevel ikke.

§ 6. Ikrafttredelse mv.

Loven trer i kraft straks. § 2 oppheves 31. desember 2022.

Emner:RiksrevisjonenStortingetStortingsrepresentanterStortingets presidentskapSe kilden på stortinget.no ↗