Votering i saken: Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven mv.) (Lov-delen)
Komiteens tilråding bokstav A.
om endringer i petroleumsskatteloven
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:
I
Underskudd i alminnelig inntekt kan fradras i alminnelig inntekt i senere år uten tidsbegrensning.
§ 3 c annet til femte ledd oppheves. Sjette ledd blir annet ledd.
§ 3 d tredje ledd nr. 3 oppheves. Tredje ledd nr. 4 og 5 blir nr. 3 og 4.
Bestemmelsen i § 3 c første ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c annet ledd.
§ 3 i oppheves. § 3 j blir § 3 i.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i tredje ledd, inntektsføres i realisasjonsåret. Tilsvarende tap er fradragsberettiget. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til fradragsføring etter tredje ledd. Gevinsten eller tapet beregnes etter driftsmidlets omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet.
En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er særskattepliktig, fradras i særskattegrunnlaget. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektene og kostnadene som inngår i særskattegrunnlaget. Utgifter til driftsmidler som fradras i det året utgiftene pådras etter tredje ledd, skal likevel avskrives etter reglene i § 3 b i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst og tap som nevnt i fjerde ledd skal behandles etter reglene i § 3 f, og inntektsføres eller fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår. Hvis underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet fradras i alminnelig inntekt i landdistriktet i inntektsåret, skal det av dette underskuddet beregnes en negativ selskapsskatt som inntektsføres i særskattegrunnlaget. Negativ selskapsskatt i forrige punktum er begrenset til beregnet negativ selskapsskatt etter sjette punktum.
Skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget utbetales fra staten. Skatteverdien av underskuddet fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i særskattegrunnlaget med gjeldende sats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskuddet er oppstått.
§ 5 syvende ledd oppheves. Åttende og niende ledd blir syvende og åttende ledd.
Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 17,69 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:
(5) Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i første og annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag i realisasjonsåret ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris. Friinntekten settes til 17,69 pst. av beregningsgrunnlaget. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelse av femte og sjette punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.
(6) Friinntekt beregnet etter denne paragraf skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter § 5 femte ledd.
(7) Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter denne paragraf utbetales fra staten. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven §10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.
§ 11 sjette til åttende ledd blir åttende til tiende ledd.
II
Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b, fradras i det året utgiftene pådras.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning for utgifter til driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b pådratt fra og med 1. januar 2022. Endringene gjelder likevel ikke for driftsmiddel som er omfattet av petroleumsskatteloven § 11.
IV
Ved ikrafttredelsen av endringene under I og II gjelder følgende overgangsregler:
Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2002 til 2019 utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt og ubenyttet friinntekt med gjeldende skattesatser i inntektsåret 2021. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene ved skatteoppgjøret for inntektsåret 2022.
Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2019 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum. Friinntekten for pådratte investeringer til og med inntektsåret 2021 settes til 4,06 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum. Friinntekten for investeringer nevnt i første punktum, som er omfattet av overgangsbestemmelse til lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringer i petroleumsskatteloven, settes til 5,85 pst. Kostprisen for driftsmidlet medregnes i grunnlaget for særskatt, jf. petroleumsskatteloven § 5 annet ledd, i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregningen av særskatt.
Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode på 4 år. Friinntekten settes til 4,06 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Ved anvendelse av sjette og syvende punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter petroleumsskatteloven § 3 f femte ledd.
Friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter petroleumsskatteloven § 5 femte ledd.
Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter annet og tredje ledd utbetales fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.
Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring
Per parti
Slik stemte representantene
Stemte mot partiet: 1
- Per-Willy Amundsen FrP
Stemte for. FrP: 1 for, 11 mot.
A48 representanter: 29 for, 0 mot, 19 ikke til stede
For (29)
- Maria Aasen-Svensrud
- Jorodd Asphjell
- Åse Kristin Ask Bakke
- Jone Blikra
- Karianne B. Bråthen
- Lise Christoffersen
- Kamzy Gunaratnam
- Kari Henriksen
- Odd Harald Hovland
- Frode Jacobsen
- Lubna Boby Jaffery
- Per Vidar Kjølmoen
- Steinar Krogstad
- Stein Erik Lauvås
- Kirsti Leirtrø
- Øystein Mathisen
- Linda Monsen Merkesdal
- Tellef Inge Mørland
- Marianne Sivertsen Næss
- Mona Nilsen
- Nils Kristen Sandtrøen
- Runar Sjåstad
- Gaute Børstad Skjervø
- Terje Sørvik
- Siri Gåsemyr Staalesen
- Trine Lise Sundnes
- Truls Vasvik
- Torbjørn Vereide
- Solveig Vitanza
Ikke til stede (19)
FrP21 representanter: 1 for, 11 mot, 9 ikke til stede · 1 stemte mot partiet
For (1)
- Per-Willy Amundsen · stemte mot partiet
Mot (11)
- Himanshu Gulati
- Carl I. Hagen
- Silje Hjemdal
- Tor André Johnsen
- Hans Andreas Limi
- Marius Arion Nilsen
- Helge André Njåstad
- Dagfinn Henrik Olsen
- Gisle Meininger Saudland
- Morten Stordalen
- Frank Edvard Sve
Ikke til stede (9)
H36 representanter: 21 for, 0 mot, 15 ikke til stede
For (21)
- Henrik Asheim
- Nikolai Astrup
- Erlend Svardal Bøe
- Liv Kari Eskeland
- Mahmoud Farahmand
- Olve Grotle
- Margret Hagerup
- Svein Harberg
- Trond Helleland
- Mudassar Kapur
- Erlend Larsen
- Anne Kristine Linnestad
- Mari Holm Lønseth
- Anna Molberg
- Helge Orten
- Ine Eriksen Søreide
- Sveinung Stensland
- Aleksander Stokkebø
- Bård Ludvig Thorheim
- Ove Trellevik
- Lene Westgaard-Halle
Ikke til stede (15)
R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede
Mot (4)
Ikke til stede (4)
Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede
For (17)
- Anja Ninasdotter Abusland
- Nils T. Bjørke
- Kjerstin Wøyen Funderud
- Maren Grøthe
- Margrethe Haarr
- Geir Adelsten Iversen
- Lisa Marie Ness Klungland
- Geir Inge Lien
- Per Olaf Lundteigen
- Siv Mossleth
- Ivar B. Prestbakmo
- Kari Mette Prestrud
- Else Marie Rødby
- Erling Sande
- Per Martin Sandtrøen
- Åslaug Sem-Jacobsen
- Torleik Svelle
Ikke til stede (11)
SV13 representanter: 9 for, 0 mot, 4 ikke til stede
For (9)
- Mona Fagerås
- Ingrid Fiskaa
- Torgeir Knag Fylkesnes
- Lars Haltbrekken
- Marian Hussein
- Birgit Oline Kjerstad
- Kathy Lie
- Andreas Sjalg Unneland
- Grete Wold
Ikke til stede (4)
MDG3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede
Mot (2)
Ikke til stede (1)
KrF3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede
For (2)
Ikke til stede (1)
V8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede
For (4)
Ikke til stede (4)
«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.
Ser du en feil i tallene?
Meld feil