Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Justiskomiteen · 23.03.2023

Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
68for
34mot
67ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A30 / 0 / 18
FrP0 / 13 / 8
H21 / 0 / 15
R0 / 4 / 4
Sp17 / 0 / 11
SV0 / 8 / 5
MDG0 / 2 / 1
KrF0 / 2 / 1
V0 / 4 / 4
PF0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 30 for, 0 mot, 18 ikke til stede

For (30)

Ikke til stede (18)

FrP21 representanter: 0 for, 13 mot, 8 ikke til stede

Mot (13)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 21 for, 0 mot, 15 ikke til stede

For (21)

Ikke til stede (15)

R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 0 for, 8 mot, 5 ikke til stede

Mot (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt endringer i politiloven og politiregisterloven. For det første er det vedtatt endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør hva denne oppgaven innebærer. For det andre er det vedtatt endringer som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet. Det er et vilkår at behandlingen antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

§ 17 a skal lyde:
§ 17 a Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som innenlands etterretningstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

§ 17 b overskriften skal lyde:
Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som politiorgan

II

I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Forvaltningsvirksomhet og etterretningsvirksomhet i Politiets sikkerhetstjeneste er likevel omfattet av loven.

§ 64 første ledd første punktum skal lyde:

Politiets sikkerhetstjeneste kan behandle opplysninger når det er nødvendig for politimessige formål, etterretningsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet i tjenesten.

§ 64 tredje ledd nr. 4, 5 og nytt nr. 6 skal lyde:
  • 4. er nødvendig for personkontroll eller akkreditering med de begrensninger som følger av § 67,

  • 5. er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre, eller

  • 6. er nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som nevnt i politiloven § 17 a.

Ny § 65 a skal lyde:
§ 65 a Behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål

Politiets sikkerhetstjeneste kan behandle åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, jf. politiloven § 17 a. Informasjon er ikke åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktivt fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer. Behandling etter første punktum kan skje ved hjelp av automatiserte analyseverktøy. Når opplysningene etter dette leddet innhentes, lagres eller behandles ved hjelp av automatiserte analyseverktøy, kommer §§ 6 og 7 om krav til opplysningenes kvalitet og behandling av særlige kategorier av personopplysninger ikke til anvendelse.

Opplysninger som behandles etter første ledd, skal være sperret og kan bare brukes til følgende formål:

  • 1. utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, jf. politiloven § 17 a

  • 2. opprettelse av eller bruk i forebyggende sak, jf. § 64 tredje ledd nr. 1 bokstav a

  • 3. etterforskning av lovbrudd som nevnt i politiloven § 17 b, jf. straffeprosessloven § 224.

Opplysningene skal slettes senest etter 5 år. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste eller den denne bemyndiger, kan beslutte at nærmere angitte opplysninger skal beholdes i ytterligere 5 år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt, dersom opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for formål som nevnt i annet ledd nr. 1.

Kongen gir i forskrift nærmere regler om behandling av opplysninger etter denne bestemmelsen, herunder om utlevering, utsatt sletting, tilgangsbegrensning og kontroll.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Emner:PersonvernPoliti og påtalemyndighetMenneskerettigheterSamfunnssikkerhetJustiskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗