Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Kommunal- og forvaltningskomiteen · 03.06.2021

Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
71for
14mot
84ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A26 / 0 / 22
FrP0 / 13 / 13
H24 / 0 / 21
R1 / 0 / 0
Sp9 / 0 / 11
SV5 / 0 / 6
MDG1 / 0 / 0
KrF3 / 0 / 5
V2 / 0 / 6
Uavhengig0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 26 for, 0 mot, 22 ikke til stede

For (26)

Ikke til stede (22)

FrP26 representanter: 0 for, 13 mot, 13 ikke til stede

Mot (13)

Ikke til stede (13)

H45 representanter: 24 for, 0 mot, 21 ikke til stede

For (24)

Ikke til stede (21)

R1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

Sp20 representanter: 9 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (9)

Ikke til stede (11)

SV11 representanter: 5 for, 0 mot, 6 ikke til stede

For (5)

Ikke til stede (6)

MDG1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

KrF8 representanter: 3 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (3)

Ikke til stede (5)

V8 representanter: 2 for, 0 mot, 6 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (6)

Uavhengig1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt endringer i sameloven og offentleglova, jf. Prop. 86 L (2020-2021) og Innst. 620 L (2020-2021). Endringene innebærer at det i et eget kapittel om konsultasjoner lovfestes overordnede saksbehandlingsregler for konsultasjoner for statlig nivå. For kommuner og fylkeskommuner forankres kun selve konsultasjonsplikten i loven, slik at kommuner og fylkeskommuner selv kan tilpasse gjennomføringen av konsultasjoner til forholdene i sin kommune og til den enkelte sak. Lovreglene kommer til erstatning for Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, stadfestet i kongelig resolusjon 1. juli 2005, og vil i all hovedsak videreføre innholdet i prosedyrene. I tillegg er det vedtatt endringer i offentleglova § 19 første punktum, som innebærer at det kan gjøres unntak fra innsyn for dokumenter som blir utvekslet som ledd i konsultasjoner mellom statlige organer og Sametinget og andre, men ikke mellom kommuner og fylkeskommuner og Sametinget og andre.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

I

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Lovens formål. Forholdet til folkeretten

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Nytt kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 Konsultasjoner
§ 4-1 Saker som er gjenstand for konsultasjoner

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Bestemmelsene gjelder ikke for saker om statsbudsjettet.

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet på samme måte.

I saker som er knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur, gjelder bestemmelsene i kapitlet her for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, eller som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder.

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for Sametinget i saker hvor Sametinget har innsigelsesadgang etter plan- og bygningsloven § 5-4.

§ 4-2 Rett til å bli konsultert

I saker nevnt i § 4-1, har Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser rett til å bli konsultert.

§ 4-3 Plikt til å konsultere

Plikten til å konsultere etter bestemmelsene i kapitlet her gjelder for

  • a) regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter,

  • b) statsforetak og private rettssubjekter når de utøver myndighet på vegne av staten.

§ 4-4 Konsultasjonsplikt for fylkeskommuner og kommuner

Fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for øvrig så langt de passer.

§ 4-5 Varsling om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner

Den som har konsultasjonsplikt, skal varsle Sametinget og andre med konsultasjonsrett om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner, jf. § 4-1. Er varsling ikke gitt, kan Sametinget på eget initiativ anmode om konsultasjoner i slike saker.

Sametinget og andre med konsultasjonsrett skal innen rimelig tid svare på om de ønsker konsultasjoner i den aktuelle saken. Sametinget kan også gi sin vurdering av om andre enn Sametinget bør konsulteres i saken.

§ 4-6 Innholdet i og formålet med konsultasjonene

Konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet. Det organet som har konsultasjonsplikt, skal gi full informasjon om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken.

Konsultasjonene skal begynne så tidlig at partene har reell mulighet til å oppnå enighet om beslutningen.

Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å oppnå enighet om saken.

§ 4-7 Protokoll

Det skal føres protokoll fra konsultasjonene. I protokollen skal det redegjøres for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter og konklusjonene i saken. Det skal tydelig framgå om det er oppnådd enighet.

Den samiske partens vurderinger i saken skal følge saken fram til endelig beslutning.

§ 4-8 Forskrifter

Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett og plikt til konsultasjoner, og om gjennomføringen av konsultasjoner for organer og rettssubjekter som nevnt i § 4-3.

§ 4-9 Virkning av brudd på konsultasjonsregler

Brudd på reglene om konsultasjoner i kapitlet her kan gi grunnlag for ugyldighet i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

§ 4-10 Forholdet til forvaltningsloven og annen lovgivning

Reglene om konsultasjoner i loven her gjelder ved siden av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og regler om samiske interesser i andre lover, med de unntakene som følger av § 4-1 fjerde ledd.

Nåværende kapittel 4 blir nytt kapittel 5. Nåværende §§ 4-1 og 4-2 blir nye §§ 5-1 og 5-2.

II

Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd § 19 første punktum skal lyde:

Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og andre som ledd i konsultasjonar etter reglane i sameloven kapittel 4.»

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Emner:FylkerKommunerMenneskerettigheterSamerStatsforvaltningKommunal- og forvaltningskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗