Endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.)
Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring
Per parti
Slik stemte representantene
A48 representanter: 28 for, 0 mot, 20 ikke til stede
For (28)
- Åsmund Aukrust
- Jone Blikra
- Lise Christoffersen
- Even H. Eriksen
- Nils-Ole Foshaug
- Kamzy Gunaratnam
- Eva Kristin Hansen
- Odd Harald Hovland
- Frode Jacobsen
- Benjamin Jakobsen
- Tom Kalsås
- May Britt Lagesen
- Stein Erik Lauvås
- Kirsti Leirtrø
- Tobias Hangaard Linge
- Tove Elise Madland
- Tellef Inge Mørland
- Cecilie Myrseth
- Mona Nilsen
- Even A. Røed
- Nils Kristen Sandtrøen
- Lise Selnes
- Terje Sørvik
- Siri Gåsemyr Staalesen
- Rune Støstad
- Lene Vågslid
- Truls Vasvik
- Elise Waagen
Ikke til stede (20)
- Maria Aasen-Svensrud
- Rigmor Aasrud
- Jorodd Asphjell
- Åse Kristin Ask Bakke
- Karianne B. Bråthen
- Masud Gharahkhani
- Ragnhild Male Hartviksen
- Kari Henriksen
- Lubna Boby Jaffery
- Per Vidar Kjølmoen
- Linda Monsen Merkesdal
- Tuva Moflag
- Sverre Myrli
- Sigurd Myrvoll
- Marianne Sivertsen Næss
- Runar Sjåstad
- Torstein Tvedt Solberg
- Trine Lise Sundnes
- Torbjørn Vereide
- Solveig Vitanza
FrP21 representanter: 0 for, 13 mot, 8 ikke til stede
Mot (13)
- Per-Willy Amundsen
- Carl I. Hagen
- Terje Halleland
- Bård Hoksrud
- Tor André Johnsen
- Hans Andreas Limi
- Marius Arion Nilsen
- Helge André Njåstad
- Roy Steffensen
- Morten Stordalen
- Frank Edvard Sve
- Christian Tybring-Gjedde
- Morten Wold
Ikke til stede (8)
H36 representanter: 21 for, 0 mot, 15 ikke til stede
For (21)
- Nikolai Astrup
- Erlend Svardal Bøe
- Tina Bru
- Sandra Bruflot
- Hårek Elvenes
- Mahmoud Farahmand
- Ingunn Foss
- Margret Hagerup
- Svein Harberg
- Kari-Anne Jønnes
- Mudassar Kapur
- Erlend Larsen
- Anne Kristine Linnestad
- Mari Holm Lønseth
- Helge Orten
- Ingjerd Schie Schou
- Charlotte Spurkeland
- Sveinung Stensland
- Bård Ludvig Thorheim
- Ove Trellevik
- Tore Grobæk Vamraak
Ikke til stede (15)
R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede
Mot (4)
Ikke til stede (4)
Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede
For (17)
- Nils T. Bjørke
- Bengt Fasteraune
- Kjerstin Wøyen Funderud
- Heidi Greni
- Geir Adelsten Iversen
- Kathrine Kleveland
- Jenny Klinge
- Lisa Marie Ness Klungland
- Siv Mossleth
- Ole André Myhrvold
- Hans Inge Myrvold
- Geir Pollestad
- Ivar B. Prestbakmo
- Kari Mette Prestrud
- Else Marie Rødby
- Per Martin Sandtrøen
- Torleik Svelle
Ikke til stede (11)
SV13 representanter: 0 for, 8 mot, 5 ikke til stede
Mot (8)
- Sara Bell
- Marian Hussein
- Kari Elisabeth Kaski
- Birgit Oline Kjerstad
- Freddy André Øvstegård
- Christian Torset
- Andreas Sjalg Unneland
- Grete Wold
Ikke til stede (5)
MDG3 representanter: 1 for, 0 mot, 2 ikke til stede
For (1)
Ikke til stede (2)
KrF3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede
For (2)
Ikke til stede (1)
V8 representanter: 3 for, 0 mot, 5 ikke til stede
For (3)
Ikke til stede (5)
«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.
Ser du en feil i tallene?
Meld feilKort om vedtaket
Stortingets eget sammendragForslag
Komiteens tilråding
om endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.)
I
I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:
Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Denne plikten gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til pasient over 18 år uten samtykkekompetanse. Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
II
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.
Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til pasient over 18 år uten samtykkekompetanse.
Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første til fjerde ledd.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
Pasienten, brukeren eller pårørende skal få svar på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.
Statsforvalteren skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen etter § 7-4 første ledd, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen.
Statsforvalteren skal vurdere hvordan anmodningen skal følges opp. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal statsforvalteren snarest mulig undersøke forholdet.
Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges en reaksjon som nevnt i § 7-4 andre ledd, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Dette gjelder likevel ikke når statsforvalteren selv vil gi faglig pålegg etter helsepersonelloven § 56. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.
Statsforvalteren skal gi den som har fremsatt en anmodning, innsyn i relevante saksdokumenter og anledning til å uttale seg til disse, så langt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Det samme gjelder i saker hvor Statens helsetilsyn behandler varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, helsetilsynsloven § 6, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a og pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6.
Statens helsetilsyn eller statsforvalteren skal gi den som har fremsatt en anmodning informasjon om hvordan tilsynsmyndigheten har fulgt opp henvendelsen.
Reglene om klage i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på anmodninger om tilsyn.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Statens helsetilsyn og statsforvalterens saksbehandling, herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter paragrafen her.
IV
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg til helsepersonell om å gjennomføre tiltak for å heve sin kompetanse. Pålegget kan gis når helsepersonell forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Pålegget må være nødvendig for å forebygge at helsepersonellet foretar nye overtredelser.
Faglig pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for faglig pålegg etter § 56 unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav, eller ved brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon etter § 59.
Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet inntil det er tatt endelig beslutning i saken (begrenset suspensjon), dersom det er nødvendig for å stanse virksomhet som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten.
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall etter § 57 er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn midlertidig tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (full suspensjon) inntil det er tatt endelig beslutning i saken.
Suspensjon etter første og andre ledd kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder.
Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren ikke oppfyller pålegg om å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 30, jf. helsetilsynsloven § 7, innen fristen for å oppfylle pålegget. Vedtaket om suspensjon skal oppheves når opplysningene er overlevert til tilsynsmyndigheten.
Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der det er nødvendig for å gripe inn i yrkesutøvelse som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten og faglig pålegg etter § 56 ikke fremstår tilstrekkelig.
Tilsynsmyndighetene kan ilegge følgende reaksjoner til helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd:
-
a) faglig pålegg
Tilsynsmyndighetene skal varsle arbeidsgiver ved faglig pålegg, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.
Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, ved begrensning av autorisasjon og ved gitt faglig pålegg til helsepersonell, skal Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.
V
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 4-2 a lyde:
Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens og brukerens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.
Kommunen eller andre som yter tjenester etter loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter og brukere, eller den som opptrer på vegne av pasienten eller brukeren. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller bruker eller fra nærmeste pårørende til pasient eller bruker over 18 år uten samtykkekompetanse.
Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og oppfylle krav til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første ledd.
VI
I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende endringer:
Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse.
Dersom virksomheten drives uforsvarlig med fare for liv og helse til pasienter eller brukere, og pålegg om retting ikke etterkommes innen fristen, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om stenging.
Tilsynsmyndighetene kan pålegge en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten å legge til rette for og følge opp faglige pålegg etter helsepersonelloven § 56 for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Tilsvarende kan kommuner pålegges å følge opp faglige pålegg til fastleger.
Tilsynsmyndighetene gir administrative reaksjoner etter reglene i helsepersonelloven kapittel 11.
Tilsynsmyndighetene skal føre et nasjonalt register over faglige pålegg, tilbakekall, frivillig avkall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel 11.
VII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.