Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Helse- og omsorgskomiteen · 19.05.2022

Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
58for
40mot
71ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A28 / 0 / 20
FrP0 / 12 / 9
H0 / 21 / 15
R4 / 0 / 4
Sp17 / 0 / 11
SV7 / 0 / 6
MDG2 / 0 / 1
KrF0 / 2 / 1
V0 / 4 / 4
PF0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 28 for, 0 mot, 20 ikke til stede

For (28)

Ikke til stede (20)

FrP21 representanter: 0 for, 12 mot, 9 ikke til stede

Mot (12)

Ikke til stede (9)

H36 representanter: 0 for, 21 mot, 15 ikke til stede

Mot (21)

Ikke til stede (15)

R8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 7 for, 0 mot, 6 ikke til stede

For (7)

Ikke til stede (6)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt å oppheve bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 om en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Ordningen med en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble innført under Solberg-regjeringen, men er med dette vedtaket avviklet.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 51 skal lyde:
§ 51 Spesialistutdanning og etterutdanning for spesialister

Departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for helsepersonell og om etterutdanning for spesialister. Det kan blant annet gis bestemmelser om

  • a) utdanningens innhold og lengde

  • b) utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner

  • c) organisering av utdanningsstillinger

  • d) godkjenning av utdanning

  • e) godtgjørelse ved vedtak om godkjenning

  • f) at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.

II

I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøres følgende endringer:

§ 5 andre ledd skal lyde:

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for foretak.

III

I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker gjøres følgende endring:

§ 21 oppheves.

IV

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 10-2 første ledd skal lyde:

Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a femte ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.

§ 3-11 oppheves.

V

I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endring:

§ 26 andre punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller statsforvalteren etter helsetilsynsloven.

VI

I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav f skal lyde:
  • f) indirekte personidentifiserbare helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson.

Tittelen i § 9 skal lyde:
§ 9 Registre som er samtykkebaserte eller uten personidentifiserende kjennetegn
§ 9 bokstav b skal lyde:
  • b) opplysningene behandles uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn.

§ 10 første punktum skal lyde:

Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte.

§ 11 første ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret.

§ 16 første punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere anonyme data eller indirekte personidentifiserbare helseopplysninger, uten hensyn til taushetsplikt, til statistikk.

§ 19 a andre ledd andre punktum skal lyde:

Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige.

§ 19 b skal lyde:
§ 19 b Unntak fra taushetsplikten for indirekte personidentifiserbare helseopplysninger

Taushetsplikten er ikke til hinder for tilgjengeliggjøring av indirekte personidentifiserbare helseopplysninger i registre som er etablert med hjemmel i § 11, dersom hensynet til den registrertes integritet og konfidensialitet er ivaretatt og behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet.

§ 19 c andre ledd andre punktum skal lyde:

Opplysninger i helseregistre etablert med hjemmel i § 9 første ledd bokstav b kan bare sammenstilles dersom sammenstillingen skjer uten at den dataansvarlige har tilgang til navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn.

§ 19 e andre ledd andre punktum skal lyde:

Opplysningene skal tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige.

§ 21 første ledd tredje punktum skal lyde:

I registre som er etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert.

VII

Loven trer i kraft straks.

Emner:HelsepersonellKommunerOmsorgstjenesterPersonvernHelsevesenHelse- og omsorgskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗