Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Justiskomiteen · 11.06.2025

Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)

Forslag i denne voteringen:
  • Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre
  • Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Falt
21for
83mot
65ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A0 / 28 / 20
FrP0 / 12 / 8
H0 / 23 / 13
R5 / 0 / 3
Sp0 / 17 / 11
SV8 / 0 / 5
MDG2 / 0 / 1
KrF0 / 2 / 1
V5 / 0 / 3
PF1 / 0 / 0
Uavhengig0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 0 for, 28 mot, 20 ikke til stede

Mot (28)

Ikke til stede (20)

FrP20 representanter: 0 for, 12 mot, 8 ikke til stede

Mot (12)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 0 for, 23 mot, 13 ikke til stede

Mot (23)

Ikke til stede (13)

R8 representanter: 5 for, 0 mot, 3 ikke til stede

For (5)

Ikke til stede (3)

Sp28 representanter: 0 for, 17 mot, 11 ikke til stede

Mot (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 8 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 5 for, 0 mot, 3 ikke til stede

For (5)

Ikke til stede (3)

PF1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

Uavhengig1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag av hele saken
Stortinget har vedtatt en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Loven vil erstatte lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Den nye loven bygger i stor grad på strukturen i gjeldende lov, med egne regler for behandlingen av enkeltvedtak og forskrifter, og generelle regler for all virksomhet som drives av forvaltningsorganer. Loven regulerer flere spørsmål som i dag følger av ulovfestet rett, herunder regler om delegering, ugyldighet, vilkårslæren og myndighetsmisbrukslæren. Det er også vedtatt nye regler om organiseringen og saksbehandlingen i kollegiale organer og om uavhengige organer i statsforvaltningen. I tillegg vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere om personalsaker i interkommunale selskaper og oppgavesamarbeid fortsatt skal defineres som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, eller om det er mest hensiktsmessig at det utelukkende reguleres gjennom arbeidsmiljøloven.

Forslag

Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre

Forvaltningsloven § 33 skal lyde:

§ 33 Bortfall av taushetsplikt

(1) Taushetsplikten etter § 31 og § 32 skal falle bort når grunnlaget for taushetsplikten svekkes eller ikke lenger er til stede.

(2) Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikten for bestemte typer opplysninger skal falle bort tidligere eller senere enn det som følger av første ledd.

Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre

Forvaltningsloven § 31 skal lyde:

§ 31 Taushetsplikt om personlige forhold

(1) Opplysninger om noens personlige forhold er taushetsbelagte.

(2) Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om fødselsnummer eller nummer med tilsvarende funksjon, statsborgerskap, bosted, postadresse, e-postadresse, telefonnummer, sivilstand, yrke, arbeidsgiver eller arbeidssted, med mindre opplysningene avslører et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Taushetsplikten omfatter heller ikke opplysninger som brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for ekspempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, eller opplysninger som grunnlaget for taushetsplikt av andre helt særlige grunner ikke gjør seg gjeldende for.

(3) Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten etter denne paragrafen.

Emner:StatsforvaltningJustiskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗