Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Familie- og kulturkomiteen · 11.12.2017

Representantforslag om å videreføre redegjørelsesplikten fra 1. januar 2018

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
56for
44mot
69ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A29 / 0 / 20
FrP0 / 16 / 11
H0 / 28 / 17
R1 / 0 / 0
Sp9 / 0 / 10
SV7 / 0 / 4
MDG1 / 0 / 0
KrF5 / 0 / 3
V4 / 0 / 4
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A49 representanter: 29 for, 0 mot, 20 ikke til stede

For (29)

Ikke til stede (20)

FrP27 representanter: 0 for, 16 mot, 11 ikke til stede

Mot (16)

Ikke til stede (11)

H45 representanter: 0 for, 28 mot, 17 ikke til stede

Mot (28)

Ikke til stede (17)

R1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

Sp19 representanter: 9 for, 0 mot, 10 ikke til stede

For (9)

Ikke til stede (10)

SV11 representanter: 7 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (7)

Ikke til stede (4)

MDG1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

KrF8 representanter: 5 for, 0 mot, 3 ikke til stede

For (5)

Ikke til stede (3)

V8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
I forbindelse med at ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering ble vedtatt i juni 2017, vedtok Stortinget å be regjeringen bevare og styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og komme tilbake til Stortinget med ny sak om dette. For at det ikke skal bli et tidsrom uten redegjørelsesplikt, ble det i representantfroslaget foreslått å videreføre den eksisterende rettstilstanden hva angår redegjørelsesplikten, inntil ny lovproposisjon foreligger og lovendringen er vedtatt av Stortinget. Forslaget ble vedtatt med 53 stemmer mot 49 stemmer for Høyre og FRPs forslag om å ikke vedta dette. Det vedtatte lovforslaget avviker på ett punkt fra representantforslaget, i og med at den foreslåtte endringen av regnskapsloven § 3-3 syvende ledd ikke ble fremmet som følge av at Stortinget nettopp har vedtatt å oppheve § 3-3 og dermed kravet om at små foretak må lage årsberetning.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven, kommuneloven og regnskapsloven (videreføring av redegjørelsesplikten)

I

I lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering gjøres følgende endringer:

Ny § 26a skal lyde:
§ 26a. Arbeidsgivers redegjørelsesplikt

Alle arbeidsgivere skal redegjøre for:

  • a) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og

  • b) likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål om likestilling uavhengig av kjønn.

Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal redegjøre for likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål om likestilling uavhengig av etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Redegjørelsesplikten gjelder for virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i virksomhetens årsberetning.

Redegjørelsesplikten gjelder også for offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i årsbudsjettet.

§ 44 nr. 1 oppheves.

§ 44 nr. 3 oppheves.

II

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endring:

§ 48 nr. 5 fjerde punktum skal lyde:

Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, samt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

III

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endring:

§ 3-3a ellevte ledd skal lyde:

Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

IV

Loven trer i kraft 1. januar 2018.

Emner:ArbeidsvilkårLikestillingFamilie- og kulturkomiteenSe kilden på stortinget.no ↗