Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Kommunal- og forvaltningskomiteen · 05.04.2022

Endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglige uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.)

Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Vedtatt
81for
18mot
70ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A29 / 0 / 19
FrP13 / 0 / 8
H21 / 0 / 15
R0 / 4 / 4
Sp17 / 0 / 11
SV0 / 8 / 5
MDG0 / 1 / 2
KrF1 / 1 / 1
V0 / 3 / 5
PF0 / 1 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 29 for, 0 mot, 19 ikke til stede

For (29)

Ikke til stede (19)

FrP21 representanter: 13 for, 0 mot, 8 ikke til stede

For (13)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 21 for, 0 mot, 15 ikke til stede

For (21)

Ikke til stede (15)

R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 17 for, 0 mot, 11 ikke til stede

For (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 0 for, 8 mot, 5 ikke til stede

Mot (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 0 for, 1 mot, 2 ikke til stede

Mot (1)

Ikke til stede (2)

KrF3 representanter: 1 for, 1 mot, 1 ikke til stede

For (1)

Mot (1)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 0 for, 3 mot, 5 ikke til stede

Mot (3)

Ikke til stede (5)

PF1 representant: 0 for, 1 mot, 0 ikke til stede

Mot (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag
Stortinget har vedtatt endringer i rettshjelploven og husleieloven, jf. Prop. 53 L (2021-2022) Endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglige uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.), jf. Innst. 229 L (2021-2022). Formålet med endringene er i hovedsak å tilpasse bestemmelser i rettshjelploven og husleieloven til at Husleietvistutvalget (HTU) fra 1. september 2021 ble landsdekkende. I tillegg gir endringene HTU hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret der det er nødvendig for å utføre oppgaver etter husleieloven og HTU-forskriften. Endringene innebærer også at HTUs faglige uavhengighet lovfestes for å klargjøre at departementet ikke kan instruere HTU i faglige spørsmål.

Forslag

Komiteens tilråding

om endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglige uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 11 andre ledd nr. 4 skal lyde:
  • 4. for leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens bolig.

§ 16 andre ledd nr. 3 til 5 skal lyde:
  • 3. saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3 og 5,

  • 4. saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge,

  • 5. saker etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler skal § 12-5 lyde:

§ 12-5 Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et partssammensatt tvisteløsningsorgan som behandler tvister etter loven her og etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie.

Husleietvistutvalget er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres om behandlingen av enkeltsaker eller om den faglige virksomheten for øvrig.

Husleietvistutvalget kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven her.

Tvister om leie av bolig må behandles av Husleietvistutvalget før de kan bringes inn for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen at behandling i forliksrådet ellers ville vært nødvendig. Forliksrådet kan ikke behandle tvister om leie av bolig.

Innbringelse av en sak for Husleietvistutvalget skal likestilles med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11 første ledd annet punktum.

Departementet kan gi forskrift om Husleietvistutvalget.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. For tvister om leie av bolig som er brakt inn for forliksrådet før 1. september 2021, gjelder husleieloven § 12-5 andre ledd slik bestemmelsen lød før ikrafttredelsen av del II i loven her.

Emner:BoligsakerPersonvernRettsvesenKommunal- og forvaltningskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗