Registrer deg gratisRegistrer deg
Votering · Næringskomiteen · 24.05.2022

Endringer i hundeloven (forsvarlig hundehold)

Forslag i denne voteringen:
  • Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
  • Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
  • Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
  • Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
  • Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Følg sakenFå e-post når saken endrer status. Gratis i betaperioden.
Falt
15for
86mot
68ikke til stede
169 seter · grønt for, rødt mot, lyst ikke til stede

Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring

Per parti

A0 / 30 / 18
FrP0 / 13 / 8
H0 / 20 / 16
R0 / 4 / 4
Sp0 / 17 / 11
SV8 / 0 / 5
MDG2 / 0 / 1
KrF0 / 2 / 1
V4 / 0 / 4
PF1 / 0 / 0
For / mot / ikke til stede, etter antall mandater.

Slik stemte representantene

A48 representanter: 0 for, 30 mot, 18 ikke til stede

Mot (30)

Ikke til stede (18)

FrP21 representanter: 0 for, 13 mot, 8 ikke til stede

Mot (13)

Ikke til stede (8)

H36 representanter: 0 for, 20 mot, 16 ikke til stede

Mot (20)

Ikke til stede (16)

R8 representanter: 0 for, 4 mot, 4 ikke til stede

Mot (4)

Ikke til stede (4)

Sp28 representanter: 0 for, 17 mot, 11 ikke til stede

Mot (17)

Ikke til stede (11)

SV13 representanter: 8 for, 0 mot, 5 ikke til stede

For (8)

Ikke til stede (5)

MDG3 representanter: 2 for, 0 mot, 1 ikke til stede

For (2)

Ikke til stede (1)

KrF3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede

Mot (2)

Ikke til stede (1)

V8 representanter: 4 for, 0 mot, 4 ikke til stede

For (4)

Ikke til stede (4)

PF1 representant: 1 for, 0 mot, 0 ikke til stede

For (1)

«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.

Ser du en feil i tallene?

Meld feil

Kort om vedtaket

Stortingets eget sammendrag av hele saken
Stortinget har vedtatt endringer i hundeloven, jf. Innst. 312 L (2021-2022). Hovedformålet er å forsterke forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen. Det er vedtatt bestemmelser om kompetansekrav til hundeholder, nye virkemidler for å håndheve sikringsregler og objektive vurderingskriterier ved hundebittskade. Stortinget vedtok på enkelte punkter andre bestemmelser enn det som fremgår i regjeringens forslag i proposisjonen. Det gjelder lovens formålsparagraf § 1 der det nå bl.a slås fast at hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som overenstemmer med og tar hensyn til deres natur og beskytter dem mot fare og unødvendige påkjenninger og belastninger. Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder. Stortinget vedtok også andre endringer enn det regjeringen foreslo i proposisjonen i §§ 9 første ledd, 18 nytt femte ledd, 18a nytt fjerde ledd og 19 nytt fjerde ledd.

Forslag

Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

§ 6 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav c, d og e skal godkjennes av statsforvalteren. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til statsforvalteren.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser. Kommuner som innfører båndtvang etter § 6, skal sørge for å opprette egnede friområder for hund.

Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

§ 14 andre ledd skal lyde:

Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden angriper mennesker eller dyr, eller urettmessig jager et beitedyr, tamrein eller vilt dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse. Mindre inngripende tiltak må alltid være forsøkt uten å lykkes, med mindre det er klart at slike tiltak ikke ville ført frem.

Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

§ 14 tredje ledd bokstav a skal lyde:

  • a. Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som er nødvendig for å avverge skade. Det samme gjelder dersom en hund påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person betydelig skade, og hunden fortsatt utgjør en klar fare. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har fremprovosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar.

Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

§ 14 tredje ledd bokstav c skal lyde:

  • c. Når en hund angriper hjortevilt og båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Dette gjelder likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt.

Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

§ 15 andre ledd skal lyde:

Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever og hunden utgjør en klar fare, kan vedkommende gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige.

Emner:HusdyrPoliti og påtalemyndighetVeterinærvesenNæringskomiteenSe kilden på stortinget.no ↗