Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)
Ikke til stede betyr ikke alltid fravær. Representanter fra ulike partier kan avtale å stå over den samme voteringen, slik at styrkeforholdet blir det samme. Stortinget kaller dette utbytting. Stortingets forklaring
Per parti
Slik stemte representantene
Stemte mot partiet: 1
- Andreas Breivik Ormevik MDG
Stemte for. MDG: 1 for, 4 mot.
A53 representanter: 30 for, 0 mot, 23 ikke til stede
For (30)
- Hashim Abdi
- Ulvar Akselsen
- Konstanse Marie Alvær
- Kjell-Arve Aspaas
- Jone Blikra
- Isak Veierud Busch
- Julia Eikeland
- Bente Estil
- Nils-Ole Foshaug
- Kamzy Gunaratnam
- Anne Hagenborg
- Sander Delp Horn
- Frode Jacobsen
- Benjamin Jakobsen
- Mette-Gro Karlsen
- Tom Einar Karlsen
- Per Vidar Kjølmoen
- Lavrans Lyngstad
- Tellef Inge Mørland
- Sverre Myrli
- Monica Nielsen
- Farukh Qureshi
- Even A. Røed
- Morten Sandanger
- Kristine Løfshus Solli
- Malin Bye Sørensen
- Solveig Vestenfor
- Solveig Vik
- Agnes Nærland Viljugrein
- Solveig Vitanza
Ikke til stede (23)
- Maria Aasen-Svensrud
- Farahnaz Bahrami
- Rune Bakervik
- Åse Kristin Ask Bakke
- Ragnhild Bergheim
- Tonje Brenna
- Masud Gharahkhani
- Vebjørn Gorseth
- Erik Hager
- Ruth Mariann Hop
- Mani Hussaini
- Rune Krutå
- Tobias Hangaard Linge
- Linda Monsen Merkesdal
- Tuva Moflag
- Kai Steffen Østensen
- Anniken Refseth
- Kari Baadstrand Sandnes
- Lise Selnes
- Rune Støstad
- Truls Vasvik
- Torbjørn Vereide
- Elise Waagen
FrP47 representanter: 0 for, 29 mot, 18 ikke til stede
Mot (29)
- Stig Atle Abrahamsen
- Alf Erik Andersen
- Pål Morten Borgli
- Kristian August Eilertsen
- Anette Carnarius Elseth
- Jon Engen-Helgheim
- May Helen Hetland Ervik
- Hilde Grande
- Liv Gustavsen
- Anne Grethe Hauan
- Mats Henriksen
- Silje Hjemdal
- Bård Hoksrud
- Morten Kolbjørnsen
- Finn Krokeide
- Bjørnar Laabak
- Morgan Langfeldt
- Bjørn Larsen
- Rune Midtun
- Julia Brännström Nordtug
- Dagfinn Henrik Olsen
- Lars Rem
- Rikard Spets
- Morten Stordalen
- Frank Edvard Sve
- Joakim Myklebost Tangen
- Simen Velle
- Morten Wold
- Sebastian Saltrø Ytrevik
Ikke til stede (18)
- Per-Willy Amundsen
- Himanshu Gulati
- Line Marlene Haugen
- Tor André Johnsen
- Martin Virkesdal Jonsterhaug
- Stig Even Lillestøl
- Hans Andreas Limi
- Sylvi Listhaug
- Marius Arion Nilsen
- Helge André Njåstad
- Lill Harriet Sandaune
- Kristoffer Sivertsen
- Tom Staahle
- Aina Stenersen
- Stian Storbukås
- Bengt Rune Strifeldt
- Tor Mikkel Wara
- Erlend Wiborg
H24 representanter: 14 for, 0 mot, 10 ikke til stede
For (14)
- Kari Sofie Bjørnsen
- Erlend Svardal Bøe
- Liv Kari Eskeland
- Peter Frølich
- Mathias Willassen Hanssen
- Anne Kristine Linnestad
- Mari Holm Lønseth
- Anna Molberg
- Monica Molvær
- Tage Pettersen
- Haagen Poppe
- Helene Røsholt
- Tone Wilhelmsen Trøen
- Mathilde Tybring-Gjedde
Ikke til stede (10)
R9 representanter: 5 for, 0 mot, 4 ikke til stede
For (5)
Ikke til stede (4)
Sp9 representanter: 5 for, 0 mot, 4 ikke til stede
For (5)
Ikke til stede (4)
SV9 representanter: 5 for, 0 mot, 4 ikke til stede
For (5)
Ikke til stede (4)
MDG8 representanter: 1 for, 4 mot, 3 ikke til stede · 1 stemte mot partiet
For (1)
- Andreas Breivik Ormevik · stemte mot partiet
Mot (4)
Ikke til stede (3)
KrF7 representanter: 0 for, 4 mot, 3 ikke til stede
Mot (4)
Ikke til stede (3)
V3 representanter: 0 for, 2 mot, 1 ikke til stede
Mot (2)
Ikke til stede (1)
«Stemte mot partiet» betyr at representanten stemte annerledes enn flertallet i sitt eget parti i denne voteringen. Hadde partiet like mange for og mot, merkes ingen. Uavhengige, representanter uten parti i dataene og representanter som ikke var til stede, merkes ikke. «Partiet delt» betyr at mer enn én av fire av partiets representanter som stemte for eller mot, stemte den andre veien. «Fristilt» betyr at partiet har sagt at representantene stemmer fritt, med lenke til kilden. «Feilvotering ifølge Stortinget» betyr at Stortinget har skrevet en merknad om at stemmen ikke var den som var ment. Stemmen står slik den ble registrert, og telles med. Merkingen er Stortingsradars beregning ut fra Stortingets voteringsresultat. Slik regner vi.
Ser du en feil i tallene?
Meld feilKort om vedtaket
Stortingets eget sammendragForslag
Komiteens tilråding
om endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
Høyesterett har sitt sete i rikets hovedstad når ikke særlige forhold er til hinder. Retten skal ha en justitiarius og nitten andre dommere.
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av høyesterettsjustitiarius. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterettsjustitiarius leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av høyesterettsjustitiarius.
Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan høyesterettsjustitiarius i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum.
Høyesterettsjustitiarius leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg.
Har justitiarius forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
§ 20 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 25 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
Saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles ved rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme. Når det er hensiktsmessig, kan saker behandles på andre faste rettssteder i rettskretsen eller rett settes på andre steder enn de faste rettsstedene.
§ 33 c annet ledd fjerde punktum oppheves.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
III
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
IV
I lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. skal § 4 lyde:
Krav om mortifikasjon som høyrer under norsk domstol, lyt søkjaren bera fram for Helgeland tingrett.
V
I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 første ledd annet punktum lyde:
Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av Oslo tingrett.
VI
I lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk skal § 4 første ledd annet punktum lyde:
Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo tingrett.
VII
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. skal § 43 a annet ledd første punktum lyde:
Begjæring om midlertidig forføyning settes frem skriftlig for Oslo tingrett.
VIII
-
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.